-Det kommer alltid nye avvik. Det sier daglig leder i Hellemyr menighet, Helene Horverak. Her sammen med kirketjener Mulue Mehari Melles.

De aller fleste kirkene i Kristiansand får avvik eller anmerkninger når brannvesenet er på sine jevnlige tilsyn. Det skal skje omtrent en gang i året for å kontrollere brannsikkerheten. Kirker er særskilte brannobjekter. Det betyr at de er viktige kulturhistoriske bygninger, og at mange liv kan gå tapt dersom det skulle begynne å brenne.

Sørnett har gjennomgått de siste tilsynsrapportene fra kirkene i Kristiansand-regionen tilknyttet Den Norske Kirke. Det kommer fram at kirkevergene er misfornøyde med tilsynsjobben til brannvesenet. Flere kirketjenere og daglige ledere mener at brannvesenet stadig vekk finner nye feil som de burde ha sett på forrige tilsyn.

- Det kommer alltid et nytt avvik. Ofte er det de nyutdannede som finner nye ting. De som har drevet på med det en stund, bruker litt logikk, mens de nye går nøyaktig etter protokoller og forskrift, forteller Helene Horverak, daglig leder i Hellemyr kirke.

Ikke tilfredsstillende

Hellemyr kirke kunne ikke ved siste tilsyn dokumentere brannsikkerheten i sin helhet. Slokkeanlegget kunne heller ikke dokumenteres tilfredsstillende.

- Når det kommer noen nye på tilsyn, finner de noe nytt hvert år. Det er frustrerende, og jeg lurer på hvorfor de ikke så det året før. Det var sånn i kirken jeg jobbet i før også, fortsetter Horverak, som tidligere jobbet i Bykle kirke.

Hellemyr kirke fikk anmerkning for mangel på jevnlig ettersyn og vedlikehold av selvlukkende dører. Etter tilsynet endret de dørene på brannvesenets oppfordring.

- De krevde selvlukkende funksjon på dørene til oppholdsrommene, men året etter krevde de i tillegg lukkefunksjon på kjøkken, lager og garderobe. Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal ha selv-lukk på dørene i garderoben. Hvis dørene stenges, vil man jo bli stengt inne, og det tar lengre tid å komme seg ut, sier Horverak.

- Noen vil kanskje finne feil

Hver gang domkirken skal gjøre større endringer må de søke Riksantikvaren om tillatelse. Under siste tilsyn fikk de kritikk for manglende brannsikring i kirketårnet. 50.000 turister  besøker kirketårnet i løpet av sommeren.

Kristiansand domkirke fikk kritikk i forrige tilsynsrapport for mangelfull brannsikring av kirketårnet. Foto: kirkesøk.no (Lisens: CC-BY-NC-ND 3.0)

Hans Erik Ruud, kirkeverge i Kristiansand kirkelige fellesråd, forteller at vedlikehold er dyrt. I domkirken har skifer begynt å falle ned fra taket, og vil antageligvis koste flere millioner kroner å reparere.

- Neste gang kommer en ny inspektør som påpeker noen marginale feil. Det handler kanskje om noen som vil finne noen feil, sier Ruud.

I Voie kirke fikk de kritikk for lagring i rømningsvei som ble rettet opp i.

- Jeg lagret under en trapp hvor ikke en sjel går, men det måtte jeg fjerne. De er veldig forskjellige, de som kommer. Hun som var her sist pirket på en del ting, og da sa han andre “det er lov å bruke hodet”. Jeg spurte om de kunne hjelpe meg å rette opp noe, da sa hun “nei, det har vi ikke noe med”, forteller Kay Johnsen, kirketjener i Voie kirke.

Kay Johnsen er kirketjener i Voie menighet. Kirken hadde flere mangler.

Justvik kirke har ikke hatt tilsyn siden 2014. Den gang var det feil og mangler på brannalarm-anlegget og manglende dokumentasjon på nødlysanlegget.

- Det kommer nye folk jevnt og trutt. Og det kommer nye øyne på saken. En tenker for eksempel kun på nødutganger, så kommer en annen som tenker mer på brannslukkingsanlegg og ikke tenker på nødutganger, fordi den personen synes brannslukkingsanlegg er viktigere. Hvis du da har 20 forskjellige brannmenn som ser på 20 forskjellige ting, så kommer det nye og forskjellige avvik, mener Harald Stølevik.
Han er kirketjener i Justvik og Oddernes kirker.

Brannvesenet forstår frustrasjonen

Da brannvesenet konfronteres med kirketjenerenes meninger om tilsyn, svarer de slik:

- Det er ganske avslørende at det finnes avvik på brannsikkerheten i kirkene over lang tid. Når det gjennomføres tilsyn så tar vi en stikkprøve av kirkebygget og vi ser på forskjellige ting fra gang til gang, sier Hans Arne Madsen, avdelingsleder i Kristiansandsregionen brann og redning.

Det overrasker Helene Horverak, daglig leder i Hellemyr kirke, og Kay Johnsen, kirketjener i Voie kirke.

-Jeg har inntrykk av at de har gjennomgått hele kirken. De burde heller ta hele kirken på en gang. Det er mye billigere å leie inn en elektriker en gang for å fikse alt, enn fem ganger for å fikse en og en ting. Det sier seg selv, mener Horverak.

Avdelingsleder Madsen i brannvesenet sier at de ikke har ansvar for brannsikkerheten i kirkene.

-Vi forstår det er frustrerende. Det sier avdelingsleder i KBR, Hans Arne Madsen.

- Vi forstår det er frustrerende at det kommer nye avvik fra gang til gang, men det er ikke vårt ansvar å sørge for brannsikkerheten. Vi påpeker feilene. Det er stort sett et godt samarbeid med kirkene, sier Madsen.

Flere kirker feilfrie

Søm kirke hadde feil og mangler ved det branntekniske og feil på branntegninger. Dører ble også feilmontert i forhold til forskriften. Randesund kirke hadde ingen avvik, men fikk anmerkning for rot i brannperm, manglende rapport etter årskontroll og mangelfull risikoanalyse.

Flekkerøy kirke hadde avvik på grunn av manglende dokumentasjon på årskontroll av brannalarm og nødlysanlegg. I Hånes kirke kunne de ikke dokumentere at brannskille hadde tilfredsstillende brannmotstand under siste tilsyn, men dette skal nå være rettet opp i.

Oddernes, Tveit, Vågsbygd, Grim og Torridal kirker hadde ingen avvik eller anmerkninger ved siste tilsyn. Den klart vanligste årsaken til brann i kirker er folk som tenner på dem. Den nest vanligste brannårsaken er elektriske feil.

Iman (15) mener idretten er en flott måte å integrere muslimer i Norge på. Foto: Ron Henning Sundvor

Se da Sørnett ble med Iman på karatetrening i videovinduet nederst i saken.

Bare 16 prosent av jenter med minoritetsbakgrunn mellom 13 og 18 år i Oslo deltar i et idrettslag viser en undersøkelse.

Iman (15) fra Tsjetsjenia er muslim og flyttet til Kristiansand og Norge som sjuåring. Hun har tidligere spilt håndball og driver nå med karate. Hun forteller hvor viktig idretten har vært for hennes integrering, og hvor synd det er at ikke flere muslimske jenter deltar.

- Jeg var ikke godt kjent med de i klassen da jeg begynte på skolen. Jeg holdt meg litt unna, var sjenert og kjente ikke helt språket. Da jeg begynte med sport, kom jeg mye nærmere, da snakket de til meg og det var veldig hyggelig. Jeg kom veldig godt i kontakt med mennesker, sier hun.

Hun var redd for å gjøre noe galt i forhold til religionen før hun startet med idrett. Med støtte fra foreldrene fikk hun prøve seg, og er glad for at hun tok sjansen.

- Vi er muslimer, men vi kommer likevel fra forskjellige kulturer og land. Det gjør at folk har forskjellige meninger om idrett. Mine foreldre ville jeg skulle gjøre det, mens andre vil være imot det, men jeg oppforder alle til å delta, sier hun.

Uenig imam

Imam og leder i Islamsk union i Agder, Akmal Ali, mener at religionen ikke burde være et problem så lenge klubbene kommuniserer med muslimene.

Imam Akmal Ali mener islam ikke er noe hinder for å drive med idrett for jenter. Foto: Kristian Risanger

- Religionen i seg selv er ikke en grunn til å ikke delta. Islam oppfordrer til bevegelse og å ta vare på kroppen. Det er ikke store grepene man må ta for å tilpasse idretten for en muslimsk jente, og dette burde klubbene få sagt til muslimske familier på en bedre måte, sier han.

Han mener at noen av de største problemene er at muslimske jenter ikke kan skifte sammen med andre, og at kroppen må være dekket fra skuldrene til anklene. Han viser til at man kan bruke en skillevegg i garderoben, bruke klær som dekker kroppen under lagdrakten og andre enkle tiltak.

- Dersom idrettslagene går ut på skoler og moskeer og informerer om at man kan gjøre disse tiltakene, vil man fort kunne øke antall muslimske jenter i idretten, sier han.

Mye færre jenter enn gutter

Rapporten Kom Igjen Jenter, som er laget av et statlig utvalg, viser hvor stort sprik det er mellom jenter med innvandrerbakgrunn og norske jenter. Den viser også tydelig forskjellen på jenter og gutter med innvandrerbakgrunn.

Nesten tre ganger så mange jenter med majoritetsbakgrunn deltar aktivt i idretten sammenlignet med jenter med minoritetsbakgrunn. Dobbelt så mange jenter med minoritetsbakgrunn har aldri deltatt i et idrettslag som jenter med majoritetsbakgrunn. Med tanke på problemstillingene imam Ali presenterer, et er også rimelig å tenke seg at dersom vi bare ser på muslimer vil utslaget være større enn det grafen viser.

Ser vi på forskjellen mellom gutter og jenter med minoritetsbakgrunn, er det også store forskjeller. Dobbelt så mange gutter har vært medlem av idrettslag, og nesten tre ganger så mange gutter som jenter driver med idrett nå. Nesten det samme som sammenligningen mellom jentene.

Viktig integreringsarena

Leder for idrettsrådet i Agder, Geir Thorstensen, forteller at idretten er en utrolig viktig integreringsarena i Norge, og at det er viktig at folk fra alle samfunnslag deltar. De har derfor satt seg som mål å få med så mange som mulig, og gjort slikt at klubber kan søke om stipend for å rekruttere flere mennesker med minoritetsbakgrunn.

- Gjennom idretten kommer man i kontakt med mennesker i samme alder. Det er en flott måte å integrere seg i samfunnet på, og vi vil veldig gjerne ha med enda flere fra de gruppene som ikke er veldig aktive nå, sier han.

Geir Thorstensen håper flere muslimske jenter tar del i idretten. Foto: Ron Henning Sundvor

Han sier at mange klubber gjør en god jobb hver dag, men siden den norske idretten er drevet på frivillighet, er det vanskelig å få med alle, noe grafen viser.

- Jeg synes vi gjør en god jobb med de midlene vi har. Men man kan alltid bli bedre, og det gjelder spesielt når vi snakker om å få muslimske jenter med i idretten. Vi har nok ikke vært gode nok til å løfte blikket og gjøre de ekstraordinære tiltakene som må til for at de skal bli med, forteller han.

Han sier også at det ikke bare er klubbene som skal lastes for at det er så få muslimske jenter som driver med idrett, han mener foreldrene og jenta selv også skal ta ansvar.

- Jeg vil si at store deler av ansvaret ligger hos de som kommer til Norge selv. Men selvsagt må klubbene ligge på tilbudssiden og gjøre det så enkelt som mulig å gi dem tilbudet, sier Thorstensen

Lærer innvandrere å svømme

Siden minoritetsjenter ikke deltar så mye som en skulle ønske i idretten, settes det i gang prosjekter for å trekke dem med. I Vågsbygd Svømme- og Livredningsklubb har de satt i gang et prosjekt for å lære jenter med minoritetsbakgrunn å svømme.

Henriette Fast Andersen er svømmeinstruktør i Vågsbygd. Foto: Ron Henning Sundvor

- Jeg synes det er fryktelig synd at voksne kvinner ikke kan svømme, så jeg synes det er flott at vi har et slikt prosjekt. Det er mange som aldri har vært i vannet før, og alle får individuell opplæring, sier svømmeinstruktør Henriette Fast Andersen.

Hun sier at innen svømming er det store problemer for muslimske kvinner når det kommer til bekledning.

- Skal du konkurrere, så har du ikke lov å ha drakter som dekker det som er krevd i islam. Da blir det jo veldig vanskelig å tilrettelegge for dem. For disse som nå først lærer å svømme derimot, er det jo bare å ta på seg en slik svømmdrakt eller lignende om de skal på stranda en dag, sier hun.

Ingen muslimske jenter på idrettslinja

Vegard Witzøe er avdelingsleder for idrett på Kristiansand Katedralskole, og forteller at det ikke er noen jenter med minoritetsbakgrunn som går idrettslinja ved den videregående skolen.

Vegard Witzøe er avdelingsleder for idrett på KKG, og savner muslimske jenter på skolen. Foto: Kristian Risanger

- Vi har hatt noen tidligere, men akkurat nå er det ingen som er muslim eller med minoritetsbakgrunn. De er i alle fall sterkt underrepresentert. Vi skulle ønske det var flere som søkte til idretten, det ville ikke bare hjulpet dem, men også gjort idretten bedre, forteller han.Han tror ikke det er de videregående skolene som har ansvar for å få muslimske jenter ut i idretten, men han har tanker av hva som kan gjøres.

- Når de begynner på VGS er de allerede 15-16 år gamle, og det er ingen som starter på en så spesialisert linje uten å ha drevet med idrett før. Så ansvaret ligger hos klubbene, og det som nok burde gjøres er å få flere lavterskeltilbud. Vi ser jo at de er underrepresenterte også blant de yngre, sier han.

Sørnett kjenner etternavnet til Iman (15), men av hensyn til familien har vi valgt å ikke oppgi dette

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Nytt bussanlegg

I 2015 kjøpte Vest-Agder fylkeskommune tomta der Kristiansand Jernstøperi har holdt til siden 1947. I 2018 skal et nytt bussanlegg stå klart på tomta.

Jernstøperiet rives for å gjøre plass til de nye bygningene. Fylkeskommunen ønsker å bruke den gamle betongen som fyllmasse.  I miljøsaneringsrapportene kommer det frem at de gamle bygningene er fulle av miljøgifter. Stoffer som asbest, tungmetaller og PCB skal sorteres og leveres på godkjent deponi, ifølge Miljødirektoratet.

På Vest-Agder fylkeskommunes hjemmesider står det at bussanlegget er “en viktig brikke i arbeidet med å få til vekst i antall kollektivreisende i Kristiansandsregionen”. På den måten fremvises prosjektet med en miljømessig baktanke.

- Kan ødelegge vassdrag

Det som ikke blir nevnt, er hvordan håndteringen av de forurensede betongmassene kan komme til å bli. Per dags dato ligger det en enorm haug på 10.000 tonn med betong på tomten som, ifølge søknaden, totalt inneholder 1,9 kilo med miljøgiften PCB. Fylkeskommunen vil gjenbruke betongen som fyllmasse når det nye bussanlegget skal settes opp.

Per-Erik Schulze beskriver 1,9 kg PCB på følgende måte, for å illustrere omfanget.

- Her er det snakk om flere kilo PCB, og i miljøsammenheng er det ganske mye. Det er nok til å ødelegge en hel fjordarm eller et vassdrag hvis det skulle ende opp der, sier han.

SPARER PENGER: Roald Torkelsen og fylkeskommunen sparer penger dersom de får gjenbruke betongen som fyllmasse.
FOTO: vaf.no

- Vi har sendt en søknad til Miljødirektoratet om tillatelse til å gjenbruke store deler av den betongen som fyllmasse, sier eiendomssjef i Vest-Agder fylkeskommune, Roald Torkelsen.

Økonomisk lønnsomt

Alternativet er altså å kjøre massen til godkjent deponi, der giftstoffene ville blitt behandlet og brutt ned for å minimere miljøkonsekvensene. Eventuelt kunne man gravd det ned med godkjent dekke både over og under. Med så store mengder masse ville kostnadene blitt enorme.

- Vi vet ikke eksakt hva den økonomiske gevinsten vil være ved å bruke det som fyllmasse, men om vi måtte kjøre bort alt til deponi så vil det representere store summer, sier Torkelsen, og bekrefter at det vil være snakk om flere millioner kroner.

10.000 TONN: Dette er den PCB-forurensede massen som fylkeskommunen gjerne bruker som fyllmasse.
FOTO: JACOB SUNDBLOM NYGAARD

Summen inkluderer transport av den forurensede massen, innhenting av ny fyllmasse og påfølgende transport tilbake på tomta.

Naturvernforbundet mener fylkeskommunen bommer grovt ved å prioritere økonomi over miljø ved å tenke på denne måten.

- Man skulle kunne forvente av en offentlig aktør at de ser det er andre ting enn penger som teller i en sånn sak. Fylkeskommunen handler nok på en forskriftsmessig måte, men de burde gå litt lenger enn det som er kravene slik at de er på den sikre siden. Det er jo dette prinsippet med å være føre var, mener Per-Erik Schulze.

Han insisterer på at det finnes bedre metoder å håndtere massene på enn hva fylkeskommunen prøver på.

AVSTAND: 32 kilometer er distansen massen må transporteres dersom søknaden i Miljødirektoratet ikke godkjennes.
ILLUSTRASJON: MAGNUS HAGA KVALE/GOOGLE MAPS

- Organiske miljøstoffer som PCB lar seg destruere. Hvis det hadde vært mulighet for å skille ut mindre deler av massene med høy konentrasjon så skulle man få brent de så de blir borte fra jordas overflate for godt. Ellers finnes det jo godkjente deponier som tar seg av slikt avfall, sier Schulze. Lindum i Lillesand er et nærtliggende eksempel.

  – Sammenligne epler og pærer

Torkelsen presiserer at fylkeskommunen ikke gjør noe som overskrider reglementet.

- Vi er selvsagt interessert i å holde kostnadene nede, men kommer ikke til å gjøre noe som ikke er i henhold til forskriftene, sier han.

Veidekke Entrepenør AS gjør jobben med rivningen. Prosjektleder Edwin Klok forteller at det vil bli en forholdsvis stor miljøbelastning dersom man skulle bruke annen fyllmasse på området.

- Da må byggherren transportere all massen her til deponi på Lindum i Lillesand, sprenge ut ny stein, og knuse det ned på nytt slik at det bare blir enda mer utslipp. I mitt hode høres det ut som man da jobber bakvendt, sier Klok, og presiserer at Veidekke kun har med rivingen av Jernstøperiet å gjøre.

PROSJEKTLEDER: Edwin Klok leder rivningsarbeidet for Veidekke Entreprenør AS.
FOTO: MAGNUS HAGA KVALE

Per-Erik Schulze mener prosjektlederens argumentasjon er irrelevant.

- Jeg er ikke enig. Å sammenligne trafikkale utslipp med PCB-forurensning er som å sammenligne epler og pærer. Det går bare ikke, sier han.

Regner med instrukser

Om fylkeskommunen skulle få det slik de ønsker og betongen blir brukt som fyllmasse, regner de med å få klare retningslinjer for hvordan jobben må gjøres.

- Når jeg hører at et av hovedformålet er å spare penger så blir jeg skeptisk. Om det bare skal legges over dagens asfaltdekke uten ekstratiltak, så tviler jeg på at dette er det beste metoden, sier Schulze.

RIVNINGSPLASS: Slik så det ut på tomta for noen uker siden.
FOTO: JACOB SUNDBLOM NYGAARD

- Kanskje må byggherren asfaltere over massen, ellers må det dekkes over med en duk. Vi regner med å få instruksjoner fra byggherren for hvordan vi skal behandle massen når Miljødirektoratet svarer på søknaden, kontrer Edwin Klok.

DÅRLIG SAMMENLIGNING: Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet mener man ikke kan sammenligne utslipp. FOTO: JO STRAUBE / NATURVERNFORBUNDET

Miljødirektoratet forteller at de ikke har kommet i gang med gjennomgangen av søknaden ennå, og at det kan ta tre måneder før søknaden er behandlet.

-Det er viktig at det blir gjennomført en uavhengig vurdering av Miljødirektoratet, slik at både miljø og samfunn blir ivaretatt på best måte, sier Klok.

Mener det er gammeldags

Naturvernforbundet mener en løsning som innebærer dumping av massen vil være gammeldags, og at man burde ha kommet lenger i tankegangen.

- Det vi strever med i Norge og Europa de siste tiårene er nettopp det at man finner det lurt å bare dumpe ting rett utenfor der man jobber. Jeg trodde man var ferdig med å tenke på den måten, for det fører til at vi ender opp med mange tusen områder med forurenset grunn bare i Norge. Det er en kortsiktig løsning, som i gamle dager da folk bare gravde ned søpla i egen hage, sier Schulze.

(Klikk på bildet øverst i artikkelen for video!)

PLASSERING: Tomta ligger ved den røde markeringen på Dalane i Kristiansand.
ILLUSTRASJON: MAGNUS HAGA KVALE/GOOGLE MAPS

MOSKVA: Anette Os var i hovedstaden for å dekke sin sak. Foto: Wikimedia

– Vi var i Russland under Krim-konflikten, og stemningen var derfor ekstra spent.

Anette Os skulle til Russland for å arbeide med reportasjen hennes om Silja. Hun skulle til Russland i tre dager, og mye var annerledes fra å jobbe i Norge.

– Jeg jobbet som journalist der i tre dager. Ut ifra den korte tiden var det jo mye som skilte seg fra å jobbe i Norge. For det første var det en omfattende prosess ved den russiske ambassaden i Oslo for å få journalistvisum. Dette tok flere uker, forteller Os før hun fortsetter.

I selve Russland møtte jeg ingen som var negative til meg som journalist. Men samtidig ble jeg frarådet fra journalister som jobber der å vise på åpen gate at jeg var journalist, og for eksempel ikke intervjue mennesker i gata, og unngå at fotograf hadde kamera framme, forteller Fædrelandsvennen-journalisten, som blant annet kan fortelle om væpnede vakter.

– Vi var i Russland under Krim-konflikten, og stemningen var derfor ekstra spent. Det var også væpnede vakter ved sykehuset, som sjekket papirene våre før vi fikk komme gjennom portene, forteller Os, men når hun først var på sykehuset gikk det meste fint.

– Mens jeg var på selve sykehuset, var legene åpne, og vi fikk fotografere og gå på området som vi ville, avslutter hun.

LES OGSÅ: Over 100 journalister i fengsel: Tyrkias pressefrihet sterkt svekket

Tyrkia er et land hvor det er svært krevende å være journalist. Den ferske årsrapporten til journalistorganisasjonen “Reporters Without Borders” slår fast at 348 journalister sitter fengslet i verden. Nærmere én tredjedel av disse finner vi i Tyrkia.

Situasjonen i landet har vært anspent og vanskelig for journalister lenge, og fengslingen av kritiske journalister har vært stor. Etter kuppforsøket i 2016 ble situasjonen enda mer anspent, ikke bare blant byens befolkning, men også for journalister i Tyrkia. Terskelen for fengsling av journalister som stiller kritiske spørsmål, til feil person, er veldig lav.

LES OGSÅ: Sparket fra jobben, beskutt, og dømt til fengsel for sin journalistikk – Can Dündar er mannen som ikke lot seg true til taushet.

Sidsel Wold er én av NRK sine mest rutinerte utenrikskorrespondenter. Hun var Midtøsten-korrespondent for NRK fra 2007 til 2011, og senest i 2015 ble hun NRKs nye fjes i Istanbul, i Tyrkia. Hun skriver følgende om situasjonen i Tyrkia i én melding til Sørnett.

- Det blir vanskeligere å jobbe i Tyrkia, særlig for tyrkiske journalister som arresteres, men også vi utenlandske må velge våre ord nøye i Tyrkia nå.

Uønsket som journalist i landet

Én annen norsk journalist som også har kjent på hvor krevende det er å være journalist i Tyrkia er Silje Rønning Kampesæter. Hun hadde nylig fått stilling som Aftenposten sin korrespondent i Midtøsten i 2015, og skulle ha hovedsete i Tyrkia.

- Rett etter jeg flyttet til Tyrkia, skjedde det et stort angrep i Ankara. Ett terrorangrep hvor 100 mennesker ble drept. Det var en av de første tingene jeg dro på etter at jeg flyttet til Tyrkia. Det var mitt første møte med politi og systemet kan man si. Allerede da fikk man et inntrykk av at folk er veldig redde for å si ting, og jeg fikk allerede da oppleve hvordan folk oppfører seg i sensitive situasjoner. De er redde for å gi ut informasjon, redde for å kritisere noen. Og de som gjør det skal man være ekstra obs på. Enten så er de utrolig tøffe og føler de ikke har noe å tape, eller så kan den informasjonen de gir være grunnlag til tvil, fortalte Kampesæter  når hun gjestet NRK sitt radioprogram, Kurer, den 8. oktober.

Oppholde som opprinnelig skulle vare i to år gikk ikke helt som planlagt. Det ble brått avsluttet da Kampesæter ble uønsket i landet i januar 2016. Foreldrene til hennes kjæreste hadde kurdiske røtter, noe som skal være grunnen til at Kampesæter ikke fikk permanent pressekort i landet.

- Når man kommer til Tyrkia søker man pressekort. Man kan søke midlertidig eller permanent. Hvis man skal bo der trenger man permanent. I midten av november i en samtale fikk jeg beskjed om at søknaden var avslått. Jeg ba om å få det skriftlig, men fikk beskjed av pressekontoret i Tyrkia om at jeg ikke kom til å få én skriftlig begrunnelse. Så det var bare én telefonsamtale jeg hadde å forholde meg til, forteller Kampesæter til Kurer.

LES OGSÅ: Negativ dekning av Tyrkia i norske medier

Selv med redaktører og utenriksminister Børge Brende sin støtte ble det ingen løsning for Kampesæter sitt Tyrkia-opphold. Hun bosatte seg i Jordan, og reiste til Tyrkia som et alternativ. Etter at hun sluttet i Aftenposten har hun jobbet fra London.

Nå har derimot Kampesæter begynt som journalist i NRK sin nyhetsavdeling.

Mye jobb – sjelden fri

Som utenrikskorrespondent stasjonert i Istanbul, vil ikke det si at Sidsel Wold kun dekker ting som skjer i Tyrkia. Hun er stasjonert i Istanbul, men dekker også landene Iran, Pakistan, Afghanistan, India og de kurdiske områdene i Tyrkia og nabolandene. Som korrespondent må man alltid være klar for å ta kofferten fatt for å dra til et land i nærheten for å dekke ting.

- Jeg er fullt opptatt med Aleppos fall nå og jobber hele tiden, også med saker fra Iran, kan Wold fortelle fra Gaziantep i Tyrkia, til Sørnett.

Forrige uke var det saker fra Iran om atomavtalen, i helgen var det terror i Tyrkia og nå Aleppos fall i Syria. Dette er hvor variabel en arbeidsuke kan se ut for én korrespondent som har hovedsete i Tyrkia.

Sørnett har prøvd å få kommentarer fra Midtøsten-korrespondent Kristin Solberg og nå NRK journalist, Silje Rønning Kampesæter uten å lykkes.

LES OGSÅ: Tyrkia: Det muslimske demokratiet på vei mot diktatur

En journalist protseterer med ytringsfriheten. Foto: Google creative commons.

Man hører mange skrekkhistorier fra Mexico når det kommer til medier. Bare det siste året har det blitt rapport om en rekke saker hvor journalister har blitt torturert, holdt fanget og drept. Mexico ble i 2014 tildelt 152. plassen på Reporters without Borders sin rangering, hvor man tar opp pressefrihet og temaene rundt det. Foran Mexico finner vi blant land som Kongo, Burma og ikke minst Russland. Russland er kjent for å ha null ytringsfrihet i journalistikken etter at Putin ble leder, og følger man ikke reglene der så kan det gå veldig galt. Det sier litt om situasjonen i Mexico. Bjørn Lecomte, som jobber som journalist  var i 2015 på besøk i Mexico for å gjøre seg opp litt tanker rundt dette temaet.

- Når journalister i Mexico blir myrdet, blir det ikke engang etterforsket, skriver Lecomte i en artikkel på nevnte nettside.

Nok en journalist drept i Mexico

Axel Støren Wedén har jobbet frilans i Mexico i mange år, og har blant annet skrevet for medier som Al Jazeera, som eies av staten i Qatar. Han bekrefter det Lecomte skriver om

- Mexico er et av verdens farligste land for journalister, med sporadiske forsvinninger, forfølgelse og drapstrusler et kjennemerke for de journalistene som skriver kritisk om makten,  forteller han i en e-post.

Vanvittige tilstander

Mellom 2005 og 2012 ble hele 82 journalister rapportert drept i Mexico, og dette har ikke slakket ned de siste årene. I Lecomte sin artikkel poster han bilder av en rekke journalister som har mistet livet de siste årene. Utenriksreporter i NRK Anders Tvegård har etter flere år som utenrikskorrespondent, blant annet i Mexico, gjort seg opp en tanke om hva han mener.

- Jeg har inntrykk av at store media har bindinger til politiske partier. Det er et mangfold og trolig det landet i Mellom Amerika med flest aviser, tv- og radiokanaler, men hvor uavhengig de kan operere, vet jeg ikke, skriver han i en e-post.

Narko-politikken er journalistenes verste mareritt.

Det er ingen hemmelighet at det drives mye med narkotiske stoffer i Mexico. Det både lages og selges fra landet til andre land rundt. Det foregår en væpnet konflikt i landet mellom rivaliserende narkotika-karteller, og myndighetene forsøker også å bryte inn. Tvegård forteller om at nettopp dette er et stort problem for journalistene og forholde seg til

- Lokale journalister hetses og forfølges om de skriver/rapporterer om ting kriminelle og politiske grupper ikke liker, har en mexikansk kollega fortelt til meg tidligere. Det virker som en ofte unngår massiv myndighetskritikk spesielt når det gjelder kampen mot korrupsjon eller narkotika – og bindingene som ligger i det sjiktet, fortsetter Tvegård.

 Verst for de lokale

Man har ikke hørt mange historier om at utenlandske journalister har forsvunnet eller blitt drept, men situasjonen rundt mediene setter uten tvil preg også på de som kommer til landet for å rapportere

- Situasjonen er uforutsigbar og det er ikke alle steder du er velkommen. Opplevelsen som utenlandsk journalist sammenlignet med en meksikansk journalist kan selvsagt ikke sammenlignes. Du er under mindre risiko som utlending av flere grunner. Og du kan forlate stedene du besøker – noe de aller fleste lokale journalister ikke har mulighet til, avslutter Støren Wedén. 

Bildet av President Erdogan som blant annet har omtalt journalister som terrorister. Bildet: ndtv.com arkivbilder.

Erdogan årsak til svak pressefrihet

Den konservative presidenten i Tyrkia Recep Tayyip Erdogan er en av hovedårsakene til at landet ligger svært dårlig plassert på rankingen over pressefrihet. Samtidig som Erdogan sin autoritet vokser, svekkes media sin posisjon i det tyrkiske samfunnet. Dette medfører at de ikke klarer å stå imot presidenten. Han har blant annet anklaget flere medier og journalister for å være terrorister.

LES OGSÅ: Tyrkia-korrespondent Sidsel Wold forteller om anspent situasjon for journalister i Tyrkia

Journalister blir fengslet

41 tyrkiske journalister er blitt registret fengslet i 2016 av Reporter Without Borders, det tilsvarer cirka 23 prosent av journalister som sitter inne i hele verden i følge organisasjonen. Majoriteten av de tyrkiske journalistene som ble fengslet sitter inne på bakgrunn av kuppforsøket som ble gjort i juli tidligere i år. Da ble det utsendt arrestordre på 42 journalister. Flere medier sier at tallet er på fengslende journalister er langt høyere, en av Tyrkias ledende nyhetskanaler Hurriyet Daily News melder om 146 og plattform24.org melder 149.

LES OGSÅ: Sparket fra jobben, beskutt, og dømt til fengsel for sin journalistikk – Can Dündar er mannen som ikke lot seg true til taushet

Dramatisk økning av internettsensur

Økningen av sensur har ifølge organisasjonen Engelli Wbb vært dramatisk  de siste tre årene. Blokkering av internettsider har økt fra 43,785 til 111.000, siste data er registrert i mai 2016. De som er blitt blokkert er sider som utfordrer Tyrkia sin politikk. Eksempler er sider som er forkjempere for frie seksuelle legninger, minoritetssider, derav spesielt pro kurdiske sider, blogger og sensurert deler av Twitter og Youtube. Dette kan få fatale konsekvenser for demokratiet i Tyrkia.

LES OGSÅ: Tyrkia: Det muslimske demokratiet på vei mot diktatur

Bildet er fra 10. Desember 2016 da demonstranter møtte opp i Silivri utenfor Istanbul for å markere menneskerettighetsdagen 10.12. Planen var å demonstrere utenfor et fengsel i nærheten hvor mange journalister sitter innesperret. På vei mot fengselet ble demonstrantetene stoppet av tyrkisk politi.

Tyrkiske medier bruker globale hjelpemidler for pressefrihet

Sammen har tyrkiske og internasjonale presseorganisasjoner startet en kampanje på sosiale medier. Bakgrunnen for dette er å gi oppmerksomhet til alle de journalistene som ble fengslet etter kuppforsøket og som fortsatt sitter inne. Kampanjen startet niende desember og hasjtagene som blir brukt er #GazetecilikSuçDeğildir (Journalistikk er ikke en kriminalitet) på tyrkisk og #FreeTurkeyJournalists (sett tyrkiske journalister fri) på engelsk. Se bilder under: Lite kritikk om Erdogan i de tyrkiske avisene

Etter at undertegnede journalist har vært gjennom de fleste av de store avisene i Tyrkia, er det vanskelig å finne noe form for kritikk mot Tyrkia sin poltikk eller den nåværende presidenten. Ved hjelp av oversettelse fra Google er stort sett av artiklene skrevet  som et type referat fra hva presidenten har utøvd politisk uten noe kritiske meninger rundt dette.

LES OGSÅ: Negativ dekning av Tyrkia i norske medier

Bildet fra nettavisen www.radikal.com.tr som i følge wikipedia omtales som en av de liberale avisene i Tyrkia. Artikkelen handler om Erdogan godtagelse av statsminister Ahmet Davutoglu

www.nrk.no sitt bilde etter bombeangrepet utenfor hjemmebanen til den tyrkiske fotballklubben Besiktas lørdag 12 desember. Foto: MURAD SEZER / Reuters. bild

LES OGSÅ: Tyrkia: Det muslimske demokratiet på vei mot diktatur

Populært tema for norsk presse.

Det er ikke uten grunn at Tyrkia er et av de landene som har blitt mye omtalt i de norske medier den siste tiden.  Landets omstridte president Erdogan, terror og landets involvering i Syria er hovedpunktene som har blitt satt på dagsorden av norsk presse. Tyrkia grenser mot Syria i sørøst og har vært et sted hvor blant annet norske fremmedkrigere har brukt som reisevei inn i til Syria. Den røde tråden trekker til en konklusjon av at Tyrkia holder aktualiteten oppe og er deltagende i en utenrikspolitkk som Norge kan identifisere seg til spesielt i flyktningkrisen vi har stått over de siste årene.

LES OGSÅ: Sparket fra jobben, beskutt, og dømt til fengsel for sin journalistikk – Can Dündar er mannen som ikke lot seg true til taushet.

Klassekampen har skrevet mest om Tyrkia i papiravisen

Denne måneden viser at Klassekampen har skrevet over 60 artikler som omhandler eller ha deler av Tyrkia i seg. Til sammen har riksavisene skrevet 239 saker, hvor Dagsavisen med 39 artikler som nummer to.

Regionsavisene er det Stavanger Aftenblad og Bergens tidene som omtaler landet mest med førsnevnte med 29 og 28 artikler på Bergens tidende. Sakene riksavisene og regionsavisene har mye av det samme nyhetspreget der mye av utenrikspolitikken  blir omtalt. Lokalavisene som har omtalt Tyrkia bærer et preg av mye lokalt og ikke utenriksstoff. Meningen med lokalt om Tyrkia vil si tyrkere som bor på de forskjellige stedene, eller lokale som frykter å reise til landet. (undersøkelsen er gjort ved hjelp av arkiv for norske papiraviser www.retriever.com)

Utklippsbildet fra Klassekampen 3.12.2016.

LES OGSÅ:  Over 100 journalister i fengsel: Tyrkias pressefrihet sterkt svekket

Kan ha skapt en frykt hos reisende Nordmenn

Tyrkia har hatt et dramatisk fall i antall norske reisende fra 2015 til 2016. – Det er veldig vanskelig å nå frem med argumentasjonen om at de tyrkiske ferieparadisene på ingen måte er rammet av krig og flyktningkrise. Det er tydeligvis nok at landet assosieres med det, sier markeds- og administrasjonssjef Ellen Wolff Andresen i Ticket Feriereiser. Tyrkia har i følge Ticket sin reiseundersøkelse gått fra fjerde til niende plass når det kommer til feriedestinasjoner nordmenn reiser til.

LES OGSÅ: Tyrkia-korrespondent, Sidsel Wold, kan fortelle om anspent situasjon for journalister i Tyrkia

Tall Sørnett kjenner til viser at Nord Korea ligger på nest siste plass når det gjelder pressefrihet. Med 83.79% hvor 100 er det dårligste, er Nord Korea kun slått av Eritrea. Det kommer fram hos det norske FN-sambandet Globalis. Anders Holth Johansen, utenriksjournalist i Dagbladet, kjenner godt til pressesituasjonen i det lukkede landet, og mener forskjellen på den norske og nord koreanske pressen er som natt og dag.
- Det er to forskjellige yrker. I Norge ser pressen fritt etter saker å sette kritiske spørsmålstegn ved. I Nord Korea blir emnene stort sett diktert, sensurert og må stå i tråd med det regimet ønsker seg. Den eneste likheten er at vi begge distribuerer bilder og tekst, forklarer Holt Johansen.

Les også: - Helt uvesentlig for dem hva vi skriver 

KRITISK: Anders Holth Johansen er ikke sikker på om journalister i Nord Korea i det hele tatt kan kalle seg for journalister. I det minste ikke i vestlig sammenheng. FOTO: Øistein Norum Monsen

Holt Johansen stiller seg kritisk til hvor vidt pressen i Nord Korea i det hele tatt kan kalles for presse.
- De har ingen presse i ordet rette betydning. Alt er en del av propagandaapparatet. Det er statlig tv-kanal, eget internett som ikke er en del av the World Wide Web (www). All journalistikk er tilknyttet propagandaen.

Les også: Et lukket Nord Korea

Anti-demokratisk
Nord Korea prøver å fremstå som demokratisk, men det totalitære diktaturets regime er en dårlig skjult hemmelighet. I motsetning til blant annet Norge hvor pressen er med  på å forsterke demokratiet, mener Holt Johansen at det fungerer motsatt i Nord Korea.
- Pressen motarbeider helt åpenbart en demokratisk utvikling i landet. De er en del av det militære apparatet, som er helt grunnleggende anti-demokratisk.

Les også: Jang Jin Sung ble fengslet

Med blant annet et eget internett, og en diktator som har lagt sitt elsk på vestlige filmer med sin egen Nord Koreanske vri, er også Nord Korea et av få land som ikke har vært særlig preget av globaliseringen.
- De har et begrenset internett og nesten ingen radiostasjoner. Den eneste utviklingen de har hatt et Kim Jong-uns forelskelse i vestlige filmer. Slike filmer har de kopiert og forsøkt å gjøre så Nord Koreansk som mulig, sier en lattermild Holt Johansen.

Les også: NRK-journalist mistenkt for spionasje i Nord Korea

- Hva tenker du om Nord Koreas plassering som verdens nest dårligste når det gjelder pressefrihet?
- Jeg trodde de var på siste plass. Men i Eritrea vet man at flere journalister er blitt drept og fengslet. Pressen i Nord Korea er såpass kontrollert at det ikke finnes noe rom for kritisk journalistikk mot regimet, sier Holt Johansen som antyder at det ikke finnes journalister som våger å trosse regimets knallharde retningslinjer for journalistikken.

Tall fra retriever.no viser at fram til 29.11.2016 var det 2188 saker i norske medier som omhandlet Nord Korea, eller nevnte Nord Korea. Vi tok oss tid til å gå i gjennom en rekke av disse sakene for å finne ut hvordan Nord Korea faktisk fremstilles i norske medier. Svaret er ikke overraskende. I de aller fleste tilfeller er det omstridte landet ofte negativt omtalt, med unntak av noen få ganger. Dette er et problem flere har reagert på.
- Vi vet at vestlige medier ofte lager saker om Nord Korea som nesten kan kalles søppel. Det er for mye vekt på å produsere saker som generer klikk og som er overdrevne eller ikke hold i det hele tatt, sier Asia-korrespondent, Peter Svaar, som har jobbet med saker i Nord Korea en rekke ganger.

Les også: Et lukket Nord Korea

UVESENTLIG: Peter Svaar mener vestens mediedekning av Nord Korea ikke har noen som helst betydning for Nord-koreanerne selv. Foro: Peter Svaar

Regissert intervju

Sist Svaar besøkte Nord Korea ble han fortalt av påpassere hvem han kunne intervjue og hva han kunne lage saker om. Slik var Nord Korea med på diktere hvordan vestlige medier skulle fremstille diktaturet i sine medier.
- Nord-koreanerne styrte jo hva vi fikk tilgang til, altså hvor vi fikk komme, hva vi fikk se, og hvem vi fikk intervjue. Slik sett sto vi ikke fritt. Men de hadde ingen innflytelse på redigeringen av sakene, kommentaren vi la på eller vinklingen på dem. Vi redigerte først stoffet vårt når vi var ute igjen av Nord Korea.

Les også: NRK-reporter mistenkt for spionasje i Nord Korea

Felles fiende

Men det er ikke bare negativ omtale om Nord Korea i norske medier. NRK har lagd nettsak om Nord-koreanere som får høre vestlig musikk for første gang (https://www.nrk.no/kultur/her-far-nordkoreanere-se-vestlig-rock-for-forste-gang-1.13079660). Da vi gravde ytterligere i retriever.no fant vi også et annet artig punkt som er en fellesnevner mellom vesten og Nord Korea. Det er nemlig at den Islamske Stat betrakter Nord Korea som en like stor fiende som oss i Vesten.

Les også: Jang Jin Sung ble fengslet

Hvordan tror du det Nord Koreanske regimet reagerer på hvordan landet deres blir fremstilt i Vestlige medier?
- De er pragmatiske. De vet jo at mediene i hovedsak bare skriver negativt, men samtidig vil de gjerne ha journalister og pressedekning inn når de har noe å vise frem. Jeg tror den vestlige pressedekningen ikke har noe som helst å si for nord-koreas utvikling. Absolutt ingen. Landet er så godt som hermetisk lukket for hva utenlandske medier skriver, og mange nord-koreanere er uansett så opplært til å se på vesten og vestlige medier som fienden at det er helt uvesentlig hva slags historier vi serverer, avslutter Svaar.

Les også: Nord Korea: Journalistikkens gravplass

Asia-korrespondent i NRK, Peter Svaar, sin reise til Nord Korea minner mer om enn James Bond film, enn en utenriksreportasje for NRK. Klokken hans mistenkte tollerne for å være spionutstyr, og det ble ikke bedre da Svaar forklarte at wifi-routeren han hadde med var for 4G og til internett.

Les også: Jang Jin Sung ble fenglset 

GJORDE INNTRYKK: Peter Svaar brukte tid på å bearbeide alle inntrykkene som satte sine spor etter besøket i Nord Korea. Foto: Peter Svaar.

- Da vi kom til ankomsthallen ventet det en mann på oss. Han var vår påpasser og het Mr. Chok. Han tok passene våre og de fikk vi ikke tilbake før vi var på flyplassen igjen når vi skulle reise hjem. Det var veldig ukomfortabelt, sier Svaar.

Les også: Nord Korea: Journalistikkens gravplass 

Mr. Chook som fulgte Svaar til enhver tid passet også på hvem Svaar og de andre reporterne fra NRK fikk intervjue.

- Selv om mr. Chok fulgte oss døgnet rundt, følte jeg at de vi snakket med ikke hadde fått beskjed om hva de kunne snakke om. Det hadde propagandaen de har fått inn med teskje siden dag inn sørget for. Nord Koreanere er stolte mennesker og lojale mot landet sitt.

17 mai-tog fra helvete
Arbeidsdagene i Nord Korea var en stor kontrast til arbeidshverdagen i Norge. Hver dag var regissert og tidlig om morgningen fikk Svaar beskjed på telefon om oppmøte. Derifra var der bare å møte opp og dra dit bussene førte dem.
- Det som jeg aldri vil glemme er nok da vi stod noen meter fra balkongen der Kim Jong-un hilste omlag en million gråtende mennesker i en stor militærparade, et slags 17. Mai-tog fra helvete. Det å se denne personkulten på så nært hold gjorde meg opprørt og sint, og det måtte jeg faktisk bearbeide litt før vi laget sakene derfra.

Les også: Et lukket Nord Korea 

Yrkesstolthet

Svaar måtte anstrenge seg for å holde følelsene i sjakk, og understreker viktigheten av å holde seg profesjonell.
- Utfordringen i Nord-Korea er å også komme litt under stereotypiene. Fordi landet er såpass spesielt – og spektakulært – er det også en utrolig mengde dårlig journalistikk som ender som klikk-bait i vestlige nettaviser. Enkelte av historiene er delvis sanne, andre er bare rykter og tull. Vi prøvde å fortelle noe om hvordan vanlige nordkoreanere har det, men det ble jo også plass til mange kontraster.

Har du inntrykk av at utenlandske journalisters mediedekning av landet er med på å skape endringer?
- Jeg tror den vestlige pressedekningen ikke har noe som helst å si for nord-koreas utvikling. Absolutt ingen. Landet er så godt som hermetisk lukket for hva utenlandske medier skriver, og mange nord-koreanere er uansett så opplært til å se på vesten og vestlige medier som fienden at det er helt uvesentlig hva slags historier vi serverer.

MEXICOGULFEN: Èn av mange oljerigger i Mexicogulfen. Foto: Flickr

Med omkring 125 millioner innbyggere er meksikanerne et stort folkeslag å regne. De siste artiklene som er knyttet til landet er skrevet på grunn av omstendigheter utenfra. Presidenten i USA, Donald Trump, har sørget for flere overskrifter knyttet til Mexico i forbindelse med den kjente muren han lovet å sette opp. Utenom muren er det stort sett om oljen, eller norske personer/bedrifter i landet som dekkes. Men det som naturlig nok får mest oppmerksomhet, er den grusomme narkotiakrigen som forgår i landet.

Mexicos narkotikakrig

Den dag i dag foregår det en væpnet konflikt mellom narkotika-kartellene og myndighetenes militære styrker i Mexico. På grunn av Mexicos geografiske plassering, har landet blitt brukt som en inngang for blant annet narkotika og ulovlig innvandring som sendes videre til det amerikanske markedet fra Mexico, Sør-Amerika og andre steder.

Norske mediers dekning av narkokrigen har vært ganske bra. Bare i år har det blitt skrevet omkring 50 saker på nett. Hvor mye som er nevnt på TV og radio er det vanskelig å få noen pekepinn på.

Kongressen for informasjon i USA anslo i 2015 at 80 000 har blitt drept i narkokrigen siden 2006.

– Landet vårt har lidd under krigen mot narkotika i 40 år. Meksikanere vet alt for godt hvordan politikken har sviktet på dette feltet. Vi har ikke klart å nedkjempe narkokrigen, sa president Enrique Peña Nieto tidligere i år da han kunngjorde regjeringens planer om legalisering.

Norsk samarbeid

Tall fra SSB i 2016 viser at kun 1 % av norske innvandrere kommer fra Nord-Amerika. Mexico la faktisk ned sin ambasade i Norge i 2002, men åpnet på nytt i 2014 i Oslo. Selv om det ikke er mange meksikanere i Norge, betyr ikke det at landene ikke samarbeider.

I 2001 inngikk EFTA og Mexico en frihandelsavtale som har skapt en økning i handel mellom landene. Den meksikanske ambasaden i Norge skriver på sin hjemmeside at import fra Mexico i varer utgjorde ca. 1,2 mrd NOK i 2014 og 160 mill NOK i tjenester i 2013, mens eksport fra Norge utgjorde 764 mill NOK i varer og 803 mill NOK i tjenester. Landene har også regelmessige offentlige besøk hos hverandre.

Handelsavtalene og norsk bistand får i motsetning til narkokrigen minimalt med oppmerksomhet i norske medier. Norge støtter f.eks. Mexico med 90 millioner norske kroner gjennom et klima- og skogsamarbeid, står det på regjeringens hjemmeside.

Jesús Adrián Rodríguez Samaniego (Bilde: Grupo Radio Divertida)

Reporteren som hadde jobbet for radiostasjonen Antena de siste åtte månedene, var på vei til jobb da han ble angrepet. På vei inn i bilen lørdag morgen ble han skutt av èn eller flere personer i en forbikjørende bil.

Samaniego hadde vært journalist de siste 15 årene, og hans tidligere kollegaer er bekymret. «Journalistene i Chihuahua og over hele landet er svært forskrekket av mordet på sin venn, som har jobbet i mange år som journalist», forteller Angel Zubia i sin uttalelse, som er leder i the Forum of Journalists in Chihuahua.

«Meksikanske myndigheter må nå vise at journalister ikke kan bli drept uten straff», sier Carlos Lauría fra Commitee to Protect Journalists (CPJ). Om drapet er knyttet til hans arbeid er enda ikke sikkert, men hendelsen skal nå undersøkes av politiet. 

Lokale medier peker på mulig motiv

Det rapporteres fra flere kilder at det er en spesiell sak han var involvert i som kan være årsaken for denne tragedien. Samaniego hadde laget en sak på historien til en dame som hevdet at sine to brødre var fengset uskyldige. Brødrene er fengset etter et væpnet angrep hvor to politimenn og en tjenestemann ble drept.

Informasjonssjefen i Antena, Angélica Delgado, forteller til CPJ at man ikke var klar over noen trussel i forbindelse med Samaniegos arbeid. Hun forteller at han hovedsaklig dekket regional politikk,

Mexico blant de farligste landene for journalister

«Mexico er på vei til å bli en gravgård for journalister» forteller Emmanuel Colombie, sjef for Reporters without Borders i Nord-Amerika, til Foxnews. Journalistene trues både av myndigheten og organisert kriminalitet, skriver gmanetwork.

- Det er områder jeg ikke ville vist meg med kamera

Nøyakte tall for antall journalister drept i landet er vanskelig å kartlegge, men det er noen tall man kan forholde seg til for å få en pekepinn. Kommisjonen for menneskerettigheter i Mexico forteller at 119 journalister har blitt drept siden år 2000, mens CPJ sier at 37 har blitt drept for sitt journalistiske arbeid, samt 48 til hvor motivet derimot er uklart.

Lørdag 26. Januar arrangeres «turist i egen by».  Alle som blir med vil få oppleve mye av historikken og kulturen som Kristiansand har å by på.

- Prosjektet ble en stor suksess i fjor sommer med omkring 3000 deltagere, og nå vil vi prøve å gjenskape den samme opplevelsen på vinterstid, sier prosjektleder for Kristiansand kommune, Randi Haukom.

Lånt ide

Randi Haukom med klar for turist i egen by
Foto: Veslemøy Marie Grilstad Prøis

Ideen er «lånt» fra Oslo kommune som holder et slikt arrangement hver vår. Kristiansandsutgaven av turist i egen by derimot er planlagt å være en halvårlig tradisjon for både vinter og sommer.  Selv om det heter turist i egen by ønsker Haukom at besøkende utenfra melder seg på for å oppleve Kristiansand.

-Vi har forsøkt å holde oss nokså sentrumsnært, mesteparten av stedene kan man komme seg til med bena. Vi tenkte det var greit å vise spesielt innbyggerne at det skjer ting her på vinteren og, vi går ikke i dvale, forteller Haukom.

Fasiliteter

Hun og teamet bak “Turist i egen by” har fått med seg mange av byens fasiliteter og aktiviteter som var med på fjorårets utgave av arrangementet. Museer som SKMU og Nodeviga museumshavn skal holde dørene åpne for alle deltagere som måtte ønske å ta seg en tur. Det vil være mulighet for segway-kjøring langs strandpromenaden ved Tresse, hvor det også skal settes opp en friluftsløype for barn. Rådhuskvartalene og Gimle gård skal holde guidede turer, og om man skulle ønske seg en pause tilbyr flere kafeer i sentrum gratis kaffe til deltakerne.

Sightseeing-båten MS Maarten var populær under fjorårets arrangement, men den har blitt lagt til kai for vinteren og blir derfor ikke med denne gangen. En annen av sommerens mer populære besøkssteder var Gestapo-museet på Arkivet som

Kilden teater er også blandt de som holder dørene åpne for egenbys turistene
Foto: Veslemøy Marie Grilstad Prøis

igjen skal være med. Denne gangen er det lagt opp til mindre ventetider og kø på de mest populære stedene. 1500 personer har allerede meldt seg på og de håper på å få like mye god feedback som forrige gang.
For å ta del i Turist i egen by må man melde seg på først. Dette kan gjøres på arranagementets påmeldingsside.

Fra venstre: Egil André Kongevold Øhrn Olsen og Emilie Foster.
Foto: Victoria Kalland

Egil André Kongevold Øhrn Olsen og Emile Foster boltrer seg i vannet sammen med de andre tredjeklassingene. Egil André og Emilie liker seg allerede i vannet etter første dag. De leker og tøyser og synes det er gøy i vannet. Vicky Kongevold Øhrn Olsen og Anette Forster som er mødrene til de to, synes at kurset er et bra tilbud for barna.

- Egil André har vært med på svømming på Vågsbygd. Det var altfor fullt på kurset, så valgte dette i stedet. Han kan ikke svømme, men kan bare flyte i vannet, sier Vicky Kongevold Øhrn Olsen.

- Emilie Forster kan ikke mye fra før, og er ganske ny her, sier Annette Forster til Sørnett.

Hjelpe barna

Norges Svømmeforbund har gjort en undersøkelse, der 50% av tiåringer ikke er i stand til å svømme 200 meter sammenhengende. Dette har Kristiansand kommune prøvd å gjort noe med, ved å starte et Svømmeglede prosjekt i februar 2016. Kurset er et gratistilbud ved siden av svømmeskolen. Svømmeglede skal blant annet hjelpe å vedlikeholde det de har lært, samtidig hjelpe på mengdetreningen deres. Foreldre får også gratis inngang, slik at de kan følge med på barna sine under kurset. Grethe Finseth, som er leder av kurset og kontakten gjennom skolesvømmingen, forteller at alle skolene i Kristiansand har fått dette tilbudet. Sørnett var tilstede for å se hvordan kurset har gått etter et år.

Alisa Ayranova, en av hjelpeinstruktørene på kurset, forteller at hun ser forbedringer på barna som deltar på kursene, men at alle er på sitt eget nivå.

Alisa Ayranova
Foto: Victoria Kalland

- Kurset har gått veldig fint. Vi har fått veldig fin respons fra både foreldrene og barna. De har vært veldig motiverte, sier Ayranova

Grunnleggende livredning

En av de viktigste tingene en tenker på når det kommer til barn og vann, er livredning. Alisa forteller at når barna begynner på kurset, så lærer de grunnleggende livredning sånn at de skal bli mer trygge i vannet. Dette er også målet med prosjektet, at barna skal kunne trives i vann, bli mer trygge og kunne svømme bedre. Alisa Ayranova mener likevel at det er en ulempe med kursene.

- Få stiller opp i helgene, fordi de er opptatt med noe annet. Spesielt hvis det er fint vær ute. Jeg tror dette er fordi det er gratis. I ukedagene er det som oftest flere som er meldt på, sier hun.

Hanne Slyngstad-Hægeland er Markeds-og kommunikasjonssjef ved Aquarama. Hun forteller at det er få foreldre som velger å ta med barna på svømming, men som heller velger å ta dem med på ballaktiviteter som handball og fotball i stedet.

Sørnett er tilstede under oppstarten av kurset. Det er et par barn som er tilstede. Man ser at barna trives og synes dette er spennende. De bruker øvelser som skal gjøre at det er morsommere for barn å lære, og det ser ut som dette faller i smak. 

Bra oppmøte

Alisa Ayranova sier at det har vært bra oppmøte allerede ved oppstartsuken. Kristiansand kommune synes svømmekurset går bra, og at det er et veldig fint tilbud for barn. Svømmeglede hadde 23 påmeldte februar 2016, mens i år er det hele 68 påmeldte.

- Hver dag får vi inn nye tall, sier Hanne Slyngstad-Hægeland

Dette viser at pågangen i det siste har blitt mye større. Kommunen håper at dette blir et langvarig prosjekt, og at utviklingen går i riktig retning.

- Barna som gikk på kurset i fjor, som når går i 4-klasse, ser vi store forbedringer på. De har blitt mer selvstendige, sier Hedis Karina Larsson Nordstrøm fra Kristiansand kommune.

Den 26 januar holdt Grønt Senter sitt månedlige grønt vannhull møte som går ut på å diskutere og formidle om miljøet. Gunn S. Hansen og Birgitte Wergeland kom som representanter fra Returkraft for å snakke om fremtidsplanene og progresjonen av kraftverket.

Etter åpningen av Returkraft i 2010 har Vest-Agder satt seg på kartet blant Europas mest miljøvennlige steder. Dette kan vi takke de 39 ansatte ved Returkraft, som utfører flest driftstimer ved et kraftverk i hele Europa. Vest-Agder er også det eneste fylket i Norge som har gratis tømming av avfall for privatpersoner. Som fylket med innbyggere som kaster mer en landsgjennomsnittet er dette veldig positivt for både privatperson og miljøet.

Gunn S. Hansen sier at et mål de ved Returkraft har frem til 2025 er at 60% av alt avfall skal kunnes resirkuleres. Det jobbes for fullt og foreløpig fremskritt viser til at målet kan bli nådd.

Det var via sin Twitter-konto Agderpolitiet meldte om ulykken. I følge Fædrelandsvennen skal syklisten ha blitt påkjørt ved utkjøringen fra en Shell-stasjon, der en sykkelsti krysser bilveien. Politiet melder om at skadeomfanget er ukjent, men at én person er blitt fraktet til sykehus med ambulanse.

Det opplyses også, via Agderpolitiets Twitter-konto, at det har oppstått lange køer på E39 mot Kristiansand som følge av ulykken. Veien ble stengt da bilberging skulle finne sted, noe som skal ha resultert i stillestående kø innover mot sentrum.

I 8-tiden twitret politiet at veien var åpnet igjen for trafikk.

Bjarte Myrhol en av tre norske på All Star team i VM. Foto: Svein André Svendsen

- Håndball er mest kjent som en jentesport. Det skal vi få en slutt på, sier informasjonssjef Kirsten Birkeland i Norges Håndballforbund. Hun forteller at den maskuline håndballsuksessen nå skal brukes i markedsføring av håndball overfor gutter.

Store muskler og tøffe karer

Så du på TV-sendingene fra håndball-VM? Da fikk du helt sikkert sett store norske mannfolk som brukte fysiske styrke og store muskler for å vinne kamper. Det seerne fikk se var langtfra noen frøkensport. Nå satser Håndballforbundet at suksessen til Bjarte Myrhol og hans lagkamerater skal lokke norske unggutter.

– Vi tror at vi framover vil se større utbredelse av håndball blant gutter, sier Kirsten Birkeland.

Guttene kommer!

I Kristiansand har byens håndballflaggskip KIF Håndball har allerede merket en økning i håndballinteressen hos gutter det siste året. I dag er bare én tidel av medlemmene gutter, men det er i endring.

- Det har blitt flere gutter som har meldt seg inn i KIF Håndball. Derfor har vi også fått flere lag, sier Joseph E. Brunton som juniorleder i klubben.

- Etter suksessen i VM i Frankrike tror jeg vi vil få flere gutter inn i klubben vår. TV-sendingene fra VM viste at håndball er en fantastisk idrett. Blant håndballspillere er det både store muskelbunter og tekniske ballkunstnere. Håndball er en idrett som passer for alle, sier KIFs juniorleder Joseph E. Brunton

Via sin Twitter-konto kunne Tolletaten meddele at de hadde gjort beslag på en kvelerslange som kom med båten fra Danmark. Slangen ble funnet i en tøypose. I følge NRK hadde tollerne en rutinesjekk, og fant slangen i en bil med tre personer. En av dem innrømmet å ha kjøpt slangen i Danmark, der den slags er lovlig. Vedkommende skal være meldt til politiet.

Foto: Tollvesenet

Tolletaten twitrer at det er opp til Mattilsynet hva som vil skje med slangen. Til NRK forteller vaktsjef i Tollvesenet Ellinor Vedal at det som regel ender med avlivning i slike tilfeller.