Mange heller velger egen komfort, enn å gi beskjed om at nabobarnet kanskje kunne trengt at noen grep inn, mener Unni Mette Köpp ved barneavdelingen på Sørlandet Sykehus i Kristiansand ifølge NRK.

BELTER: Det er håp om setebelter også på bybusser i Kristiansandområdet. Foto: Amalie Fagerhaug Evjen

- Vi har ansvaret for trafikksikkerheten og vil foreta en ny vurdering i forbindelse med kommende anbud for kristiansandsområdet, med oppstart av ny kontrakt 1.juli 2018, sier administrasjonssjef Kjell Sverre Drange i AKT til Sørnett.

Administrasjonssjef i AKT Kjell Sverre Drenge. Foto: Privat

Han forteller at AKT er i jevnlig dialog med Vest-Agder fylkeskommune. Leder for hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø Gisle Meininger Saudland (FrP) har tidligere uttalt at det burde være setebelter i alle busser.

Tidligere har Trygg Trafikk uttalt til Sørnett at AKT må stille krav til busselskapene om at det må være tilgang til setebelter i alle busser.

Per nå vet ikke AKT hva det vil koste å ettermontere setebelter.

- Det er noe som må undersøkes nærmere med transportør, og de må få priser fra sine bussleverandører.

Videre forteller Drange at bybussene er utformet uten setebelter med hensyn til rask av- og påstigning av passasjerer. Dessuten er gjennomsnittsfarten på de aktuelle rutene relativt lav, selv om bussene kjører på strekninger med fartsgrense opp til 80 kilometer i timen.

 - AKT og transportørene har stort fokus på sikkerhet både for skolebarn og øvrige passasjerer. Passasjerene oppgir også i kundetilfredshetsundersøkelser at de opplever det som trygt å kjøre buss.

Maten vi kaster blir sendt til Støleheia Avfallsanlegg hvor det blir gjort om til kompost. I fjor mottok anlegget drøye 6000 tonn bioavfall fra husholdningene og 8600 tonn fra hus og næringsliv til sammen.

Men hvordan skjer egentlig denne prosessen? Se filmreportasjen i bunn av saken!

Faksimile Avfall Sør – Årsrapport 2015

Vi er sløsete, det er et stort potensiale til å bli bedre

Planlegge bedre

Forbruket øker og det blir kastet mer. Den største typen avfall er matavfall. Det utgjør en tredel av restavfallet vi kaster i den grå dunken.

Lars Pedersen Avfall Sør

Lars Pedersen fra Avfall Sør mener at lette råd for å kaste mindre mat er å skrive en handleliste og planlegge innkjøpene bedre, det å lage restemåltider av ukens middag er også et godt triks for å kaste mindre mat.

- Vi er sløsete, det er et stort potensiale til å bli bedre, sier Lars Pedersen fra Avfall Sør.

Totalt unødvendig

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe fra Miljøpartiet de grønne sier at et tips for å kaste mindre mat er å kjøpe kvalitetsmat. Økologiske råvarer koster mer, men da er man nøyere med å bruke maten før den går i søpla.

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe fra Miljøpartiet de grønne

Store deler av klimautslippene kommer fra matindustrien. Det blir produsert, transportert og tilberedt.

- Om det så blir kastet er det totalt unødvendig. Dette har alle et ansvar for, forteller Marte Rostvåg Ulltveit-Moe
 

Se hvordan bioavfallet blir kompostert i filmen under!

Killer Clowns er mennesker som tar på seg nifse klovnemasker og bærer våpen, som kniver eller motorsag. De skremmer tilfeldige forbipasserende til skrik og tårer. Politiet ser alvorlig på fenomenet, og mener det er straffbart.

Mandag var det halloween. Sørnett bestemte seg for å sende ut en reporter for å endre ryktet som klovnen har fått. Jeg tok på meg jobben selv og dro ut.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Heimevernet gjennomførte denne uka sin årlige trening. I år var fokus i øvelsen å sikre viktig infrastruktur som Kristiansand havn og beskytte sivilbefolkningen.

- Vi har hatt ulike hendelser, alt fra små forsøk på inntrengning til små bevæpnede grupper som har forsøkt å lage uro. Vi har greidd å løse dette på en sånn måte at havnas virksomhet har gått tilnærmet normalt, sier lianoffisier løytnant Knut Olav Tveit.

Også Erik Vevle, lagfører for tropp en og fire, bekrefter at det har skjedd ulike hendelser under denne øvelsen.

- Vi har også opplevd forsøk på sabotasje og en bombetrussel her og der, sier Vevle

Major Ola Kristensen presse og informasjonsoffiser i Heimevernet. Foto: Richard Julius Piepenhagen

Heimevernet er en landsdekkende organisasjon med 45.000 soldater.

- Noe av det viktigste med Heimevernet er at Heimevernet har lokalkunnskap, vet hva som skjer, vet hva som er normal og hva som er et brudd med det normale. Dessuten er det et pluss at Heimevernetsoldatene har livserfaring og yrkeserfaringer som også en militærorganisasjon som Heimevernet kan bruke, sier Major Ola Kristensen presse og informasjonsoffiser i Heimevernet

De 130 bevæpnede soldatene som deltok på øvelsen har kontrollert flere passasjerer og lastebiler som ønsket å komme seg inn.

- Kristiansand havn er veldig viktig å beskytte fordi det er en av de største havnene i landet. I en krisesituasjon er det avgjørende at alt av trafikk og gods går som normalt for at samfunnet skal fungere. Dessuten er det veldig viktig å motta alliert støtte i form av tropper og materiell i en krise, avslutter Tveit.

Havnedirektør i Kristiansand Halvard Aglen mener at det er en veldig viktig øvelse. Foto Richard Julius Piepenhagen

Havnedirektør i Kristiansand, Halvard Aglen, mener også at havna spiller en stor rolle og at denne øvelsen er bra for Kristiansand havn.

- Dette er en viktig øvelse for Kristiansand havn fordi det er en stor havn, og spiller en nasjonal rolle. Det vi sikrer med en sånn øvelse er at vi får erfaringer i det å holde havna åpen selv om vi får et trusselbilde, mener Aglen.

Videre så forteller han til Sørnett at han er fornøyd med samarbeidet med Heimevernet og øvelsen så langt.

-Vi er veldig fornøyd, og vi satser på ytterlige øvelser med Heimevernet fordi dette er et viktig område for oss, avslutter Aglen.

Også lagfører Vevle sier at øvelsen har gått veldig bra.

Lagfører for tropp en og fire Erik Vevle mener at øvelsen har gått bra. Foto: Richard Julius Piepenhagen

- Øvelsen har gått veldig bra.  Vi har hatt veldig mange interessante situasjoner, og har prøvd oss på et objekt som vi er helt ferske på, avslutter han.

Bygget innehar en hovedsal, som rommer hele 1350 sitteplasser, 11 hotellrom, 68 leiligheter, 11 hotellrom, trivselssenter for eldre, Kristiansand Kongressenter, restaurant, kaffebar, TV- og radiostudio, medieavdeling, kontorer og Filadelfia Kristiansand.

Sørnett har fått en omvisning, og har blant annet sett foaeen, hovedsalen, trivelsessenteret, restauranten og hvordan hotelrommene ser ut. Dette kan også du se i TV-reportasjen lenger nede i saken.

Hotell- og arrangementsanvarlig Linn Fornebo er veldig fornøyd med hvordan kongressenteret har blitt.

- Når vi er et så stort kongressenter, så er det jo viktig at det er fint her, og at folk trives.

Uvanlig konstruksjon

- Hovedsalen ble bygget først, så ble alt annet bygget rundt det. Det vil si at veggene rundt salen er rundt 30 centimeter tykke, slik at de er lyd- og vibrasjonsdempende, sier Fornebo.

Dette gjør at alle leilighetene som er i bygget ikke vil bli sjenert av arrangementer og konserter som finner sted i hovedsalen.

Trivselssenteret

Bodil Valvik, ansvarlig for trivselssenteret kan fortelle at tanken med senteret er at de som bor i leilighetene i Q42 skal kunne sosialisere seg og ikke være ensomme.

- Det er hovedsakelig tenkt for de over 60 pluss, men vi har ikke satt noen nedre grense for det.

Vil vil blant annet tilbys frisørtjenester i trivselssenteret.

Utformingen inne

Interiørarkitekt Line Halvorsen Fielding har hatt ansvar for hvordan hele Q42 ser ut innenfor veggene. Hun har jobbet med prosjektet siden 2006, og sier det har vært både krevende, men også utrolig spennende og gøy.

- Det vanskeligste har vært å beholde en rød tråd gjennom hele bygget, på tross av at rommene har svært ulike funksjoner.

Se innsiden av Q42 her:

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

- Vi vil prøve å få vist frem den musikken vi har laget, og den platen vi nettopp har laget. Vi har lyst ut i Europa! Det er mange tyske delegater her, og det er greit å vise seg frem, forteller vokalist i Chain Wallet, Stian Iversen, om hvorfor de er på bransjetreffet Sørveiv.

Festivalen prøver å booke de absolutt nyeste og mest lovende bandene. I år var det 40 band som spilte, med opphav fra både rundt i Norge og utlandet.

- Vi ser et behov for en møteplass og eksponeringsscene for musikken i Kristiansand. Selv om vi booker musikere fra andre steder, ønsker vi å løfte musikken regionalt, sier festivalleder Anna Willrodt.

Ønsker å skape effekt

For festivalens mål er å hjelpe band og artister å vokse. Willrodt tror at effekten av denne eksponeringen vil vise seg etter hvert.

- Det er godt representert med bransjefolk her, og det har foregått mye dialog. Den effekten vi har merket umiddelbart er at bandet Foamm og Einar Stray Orchestra allerede er blitt booket til nye oppdrag. Der har vi fått effekt med en gang, forteller Willrodt.

En som trivdes godt på Sørveiv var artisten Kjartan Lauritzen, som er overrasket over at publikum kjenner til sogningen som holder til i Bergen.

- Det var jævlig morsomt å spille. Jeg er overrasket over hvor mange folk det var og hvor god stemning det var. Det er helt spesielt når en feit fyr fra Sogn og Fjordane som kommer til Kristiansand også gidder folk å stå å høre på meg. Det var veldig spesielt, men også veldig morsomt, sier Kjartan Lauritzen som avsluttet fredagen på Vaktbua.

Høydepunktet

Arrangementet var spredt rundt om i kjernen av Kristiansand på seks forskjellige scener. Det var konserter på Aladdin, Teaterets intim- og biscene, Charlies, Caledonien Hall og Vaktbua. Festivalsjefen selv synes det var mange gode konserter, men forteller at det var en konsert som spilte seg ut.

- Alt var kjempe bra, men konserten til Siv Jakobsen var helt ekstraordinær. De spilte på Caledonien på lørdagen foran et helt fullsatt publikum, hvor alle satt på gulvet. Det var helt magisk, og alle var helt trollbundet av Siv Jakobsen, forteller en fornøyd Willrodt.

For Oslo-gutten Philip Emilio var det stort å gå utenfor sin vante boble hjemme.

- Det kom overraskende flere folk enn jeg trodde. Jeg har aldri spilt her før, så det var en first-time erfaring. Det var bare positivt, sier han Philip Emilio som var fornøyd etter konserten.

- Det er viktig å ta vare på seg selv. Man kan for eksempel sette pigger under skoene sine for å unngå å gå i bakken når det er glatt, forteller Buestad.

Kuldegrader kombinert med nedbør har ført til glatte veier for folk i Kristiansand. Han forteller at nå som det har blitt så glatt ute, ser de en markant økning i antall folk som skader seg. Dette gjelder folk i alle aldersgrupper, men hovedsakelig eldre.

Jacob Moe-Buestad, legevaktslege ved Sørlandet sykehus, forteller at det er viktig å være forsiktig på glatta. Foto: Eline Sunnvoll

- Det er hovedsaklig brudd i håndledd eller hofter det er snakk om. Det er svært mange som får håndleddsbrudd, som følge av at de tar seg for når de faller, utdyper han.

Legevaktslegen legger til at de er godt forberedt for å håndtere slike skader, og dersom skadene er omfattende, sendes de direkte til sykehuset.

Konge: Magnus Carlsen kan krone seg verdensmester, og redde sportsåret 2016, om han vinner mot Sergej Karjakin. Foto: Wikimedia Commons

I Norge har det vært dyster lesing i de rosa sidene til VG, og sportsseksjonene til de fleste aviser i år. Vi har våknet opp, tatt ut melkekartongen med ansiktet til Johaug på utsiden, for så å spise frokost til dopingskandaler, krangler og dårlige prestasjoner i store mesterskap. Og det virker som det ingen ende vil ta.

Vi har våknet opp, tatt ut melkekartongen med ansiktet til Johaug på utsiden, for så å spise frokost til dopingskandaler, krangler og dårlige prestasjoner i store mesterskap.

I juli startet snøballen om bruken av astmamedisin å rulle i norske medier. Saken som ga snøballen dyttet var da Martin Johnsrud Sundby ble utestengt i to måneder. Utestengt for ikke å ha søkt om å bruke inhalatoren han brukte når han inntok astmamedisinen Ventoline. Han mistet Tour de Ski- og verdenscup-seieren.

Noen måneder senere får langrennssporten ett nytt knekk da den største stjernen på kvinnesiden, Therese Johaug, blir tatt i doping. Bruken av leppesalve er grunnen, og mediene blir på nytt svartmalt med dystert stoff for norsk idrett.

På starten av året ble vi positivt overrasket av våre håndballgutter da de gjorde det sterkt i EM. Men skuffet ble vi jammen uansett når medalje var innenfor rekkevidde, og fjerdeplassen det ble. Friskt i minnet sitter også den sureste medaljen dette året. Håndballjentenes bronsemedalje i Rio-OL. Det skulle være vår sikreste gullmedalje i OL, og muligens den eneste. Dette gjorde alt så mye verre.

OL i seg selv var en stor skuffelse med patriotiske, norske øyne. Fire bronsemedaljer var det de norske utøverne tok med seg hjem i baggen. Norges dårligste sommer-OL på de siste åtte sommerlekene. Etter OL kom etterpåklokskapens-konger på banen for å kritisere, istedenfor å finne løsninger.

Det var ikke bare etter OL det ble munnhuggeri blant kjente sportspersonligheter.

Var det noe vi på forhånd var sikre på å ta medalje i, om ikke gull, var det sykkel-VM i Qatar. Her stilte vi med et utrolig sterkt lag. Edvald Boasson Hagen skulle dra opp en formsterk Alexander Kristoff til en spurt. Det ble trøbbel i kommunikasjonen og Hagen havnet foran Kristoff på resultatlisten. I ettermælene raste Kristoff mot Hagen, og VM ble en fiasko.

Seneste vi har lest i media er hvordan vårt ess i slalåm, Henrik Kristoffersen, er i full konflikt med Norges Skiforbund fordi han ikke får bruke en privat sponsor på hjelmen sin. Han står nå også over sesongens første konkurranse som følge av konflikten.

For utenom Johaugs dopingskandale har vårt herrelandslaget i fotball fått mye spalteplass. Hvor mange kommentarer har vi ikke lest Knut Espen Svegaarden og Kjetil Kroksæter har skrevet om hva landslaget bør gjøre? Det er ikke noe å legge skjul på at landslaget har skuffet. Men hvor mye kan man forvente når man ikke har spillere som er gode sammen? Man kunne skrevet en hel bok om landslaget, og hvor skuffet man er. Det skal ikke jeg gjøre. Men noen VM blir det hvert fall ikke.

For Kristiansand sin del ble sesongen heller skuffende da flaggskipet på Sørlandet, Start, ble klare for nedrykk nesten før sesongen rakk å begynne.

Selvsagt har det vært oppturer. Men de har blitt skygget over av dystre nyheter. Det at vi i Kristiansand fikk en U23 verdensmester i en av verdens største idretter måtte man scrolle langt ned på VG for å kunne finne. Det var fullt fokus på hvor dårlig seniorene gjorde det, og det virket som om prestasjonen gikk oss hus forbi.

Nå har derimot vår ener i sjakk en gylden mulighet til å redde det sportslige inntrykket av året 2016 for oss med en seier i VM-kampen mot Sergej Karjakin.

Det som nå er kjent utenfor grensene som astmaens hjemland. For astma spiller heldigvis ingen rolle i sjakk.

Nordmenn har aldri vært så interessert i sjakk som de er nå. De retter seg til med pledd, kaffe og snop for å sitte oppe hele natten å se Carlsen gjøre ett trekk i timen.

Nå som Carlsen har fokus på sporten, istedenfor filmen sin «Magnus», får vi håpe han kan ta hjem tittelen, så norske mediehus igjen får noe de kan tapetsere avisene og sendingene med. Og denne gang forhåpentligvis på grunn av en god sportslig prestasjon.

Så når vi benker oss ned til fredag klokken 20 for å se første parti så er dette muligheten for å få oss til å glemme sportsåret som har vært, og få en verdensmester i sjakk. Attpåtil fra Norge. Det som nå er kjent utenfor grensene som astmaens hjemland. For astma spiller heldigvis ingen rolle i sjakk.

Men først må han sette kongen riktig, så kan han krone seg verdensmester å sette sportsåret 2016 i sjakkmatt.

- Jeg har sagt at jeg skulle vudere å levere inn det amerikanske passet om Donald Trump ble valgt til president. Jeg sa det for åtte måneder siden fordi jeg var flau, forteller Stephen Seiler til Sørnett.

Stephen Seiler som er viserektor for forskning, formidling og nyskaping ved Universitet i Agder var tidligere sterk i sin kritikk mot Trump. Seiler er en demokrat, og var derfor på motsatt side av mannen som vant valget.

- Jeg er fortsatt skremt og jeg er veldig bekymret over fremtiden til landet mitt. De neste fire årene blir veldig spennende, fortsetter han.

SKREMT: Stephen Seiler er skremt over det som skjer i USA. Foto: Mats Tertnes.

Sønen har fått han til å tenke

- Sønnen min er 12 år, og han fikk høre på skolen at faren hans skulle levere inn passet sitt. Han kom hjem til meg og sa: “Pappa, HUSK: Det er bare for fire år, hvis du leverer inn passet ditt er det for alltid”, sier Seiler videre.

Det har fått viserektoren til å tenke, og han vurderer nå mulighetene sine. Han ble veldig påvirket av det sønnen sa

- Jeg må se det litt an. Det at sønnen min legger det frem sånn er sterkt, og ikke minst så er det en viktig sak å tenke over.

Ikke sjokkert over utfallet

- Alle undervurderte det faktum at Trump virkelig kom frem til folket, og han engasjerte folk.

Seiler er selv opprinnelig fra Texas, som er en av de rødeste statene i USA. Republikanerne har i en årrekke dominert i den sørlige staten, som er USA sin nest største både i areal og folketall.

- De fleste i familien min har nok stemt på Trump, men jeg har ikke turt å spørre enda. Jeg klarer uansett å forstå hvorfor, og jeg kjenner til den konteksten som de lever i. Det er noe helt annet enn det vi har i Norge

Følelser har påvirket valget

- De har vært mye viktigere i dette valget enn fakta. Vi ser på tallene fra avstand, men hvis du bor i de områdene og mister jobben så blir det noe annet.

Trump har blitt kritisert for mye under denne valgkampen, men det at han virkelig har kommet frem til folket skal ingen ta fra han.

- Han har vært på pulsen til det amerikanske folk og de føler han snakker til dem. Så han er ikke dum. Det høres kanskje slik ut når han snakker, men det er noen strategiske tanker tydeligvis han har skjønt som ikke vi har skjønt.

Etter snøfallet tidligere i uken har det blitt gode ski forhold i noen få løyper i Agder. På Sandrip like utenfor Vennesla er det nå blitt kjørt opp ett underlag med snø for å tilrettelegge for skiturer. Flere tar turen opp for å ta i bruk denne muligheten.

Hanne Aurebekk og Inger Gundersen er strålende fornøyd med forholdene på Sandrip. FOTO: Oskar Gårdsrud Paulsrud

– Det er helt fantastisk! Vi hadde ikke trodd vi skulle få muligheten til å gå på ski så tidlig i sesongen, forteller Hanne Aurebekk.

Hun er på skitur med sin venninne Inger Gundersen. De har som mål å ta en skitur hver dag det er mulighet de kommende ukene.

– Dette er første av mange skiturer, nå får vi bare håpe snøen blir liggende til juni forteller Aurebekk med et smil.

De to venninnene er ikke de eneste i løypa. Kristiansanderen Morten Horn Eliassen har også tatt turen opp for å nyte de gode forholdene.

– Til å være november er det helt vanvittig med slike skiforhold på Sørlandet, forteller Eliassen.

Han er  også på sin første skitur denne sesongen.

– Jeg kom hjem med båten fra Danmark igår natt, da jeg så hvordan forholdene var her oppe måtte jeg bare ta en tur opp, forteller han.

KLAR FOR VINTER: Morten Horn Eliassens første skitur denne sesongen. FOTO: Oskar Gårdsrud Paulsrud

Glir på grus

Forholdene i løypa er stort sett bra, men siden det bare har kommet ett lag med snø hittil har det kommet litt grus i nysnøen. Det påvirker glien.

– Det er litt grus her og der, så det er ikke så lurt å bruke det dyreste utstyret i skapet enda. Det kan være lurt å bruke gamle ski frem til flere lag med snø har kommet.

Det er meldt varmegrader til uka på Sandrip. FOTO: Yr.no

Med varmegrader til helgen spørs det nå om snøen vil holde seg.

– Sist jeg sjekket var det meldt varmegrader til uken. Det er jo typisk at slikt kommer og går, men vi får håpe det holder seg forteller Morten.

Uvanlig med skiløyper i november

– Det er ikke normalt med skiløyper i november, forteller friluftsveileder i Midt-Agder friluftsråd Kjetil Fossheim.

Han jobber daglig med å informere folk om alt fra friluftsaktiviteter til løypeforhold på nettstedet midt-agderfriluft.no. Her kan man blant annet sjekke når og hvor det kjøres skiløyper. Kjetil stiller seg usikker til de kommende ukene. For at snøen skal bli liggende er det viktig at brøytemannskapet pakker snøen sammen, slik at den tåler varmere tider.

Friluftsveileder, Kjetil Fossheim. FOTO: Lars Rødseth.

– Steder slik som Sandrip som har fått nok snø og kulde, har nå begynt å bearbeide snøen. Det vil si å lage ett underlag med snø som kan ligge som en såle for ny snø. På den måten blir løypene frie for grus og lignende og generelt bedre å gå på, forteller Kjetil.

Det er nettopp en slik såle som vil bli kjørt i løypene fremover, i håp om at de vil overleve de kommende varmegradene.

– Det vil bli kjørt mye med løypemaskinene fremover, jeg anbefaler å sjekke føremeldingen på nettsiden vår for å se når. Da kan du planlegge turen rett etter att løypa er satt og få noen fantastiske forhold, forteller Kjetil.

Økning i salg av vinterutstyr

Ole Petter Berglund, butikksjef i Intersport Skippergata, forteller at de har hatt en økning i salg av vinterutstyr de siste ukene.

Butikksjef på Intersport, Ole Petter Berglund. FOTO: Lars Rødseth.

– Vinteren kom litt tidligere enn bestilt i år. Nå som den har kommet har vi økt i salget av vinterutstyr med ca 40 prosent bare i november.

Han har selv testet forholdene på Sandrip, men tror ikke det vil vare lenge.

– Jeg tror nok vinteren er på besøk i denne omgang. Likevel er det bedre å få en smakebit nå enn å vente helt til januar, sier Ole Petter Berglund smilende.

Leilighetsbygget i Tollbodgata

Politiet har torsdag morgen hatt en væpnet aksjon i Tollbodgata i Kristiansand etter melding om en voldshendelse for få timer siden.

De har nå pågrepet en person etter hendelsen i natt. Pågripelsen skjedde uten dramatikk litt etter klokken 9, og politiet bekrefter at de har pågrepet personen de lette etter.

Det er stor konsentrasjon når det duelleres på sjakkbrettet. Foto: Mats Tertnes

Denne og neste uke er det klubbmesterskap i hurtigsjakk i Kristiansand. Her får hver spiller 10 minutter på klokken, og og de får 10 sekunder ekstra for hvert trekk de gjør. 17 deltagere har møtt opp for å bli klubbmester, men det skal spilles mange runder og hvem som stikker av med kåres ikke får ut i neste uke.

Det er nesten helt stille i lokalet når partiene spilles. Det er åtte kamper på sjakkbrettet som blir utkjempet samtidig, men noen må se seg slått tidligere enn andre. Det diskuteres nesten lydløst hvordan man kunne ha spillt trekkene sine annerledes, og kanskje fått et annet resultat i kampen.

Sjakk-VM

Leder i Kristiansand sjakklubb Kai Ørtoft. Foto: Mats Tertnes

Fredag skal Magnus Carlsen møte den russiske stormesteren Sergej Karjakin i New York. Da vil medlemmene i Kristiansand sjakklubb vise noen av kampene på storskjerm i lokalene på Samsen Kulturhus. Dette er åpent for alle og Kai Ørtoft håper at det er mange som benytter seg av tilbudet. Første matchen de viser er på førstkommende mandag.

-Her kan vi følge partiet og diskutere det. Og da er det ofte litt mindre erfarne spillere som stiller spørsmål og da er det mange i klubben som kan svare på det, opplyser Kai Ørtoft.

Under forrige sjakk-VM var det en merkbar oppgang av medlemmer i klubben, da kom folk strømmende til klubben. Det har det kommet også kommet denne gangen, selv om den største sjakkampen i år enda ikke har startet. Ørtoft tror at mye av oppgangen for sjakkinteressen har mye å gjøre med.
Kristiansand sjakklubb møtes to ganger i uken på Samsen Kulturhus. Det er i dag rundt 40 aktive medlemmer i sjakklubben, men de håper på å få flere med i klubben. Leder i Kristiansand sjakklubb, Kai Ørtoft, sier at det er vanskelig å konkurere mot sjakk over nettet. Der er det lettere å finne den typen kamper man vil.

Mange varianter

Sjakk kan spilles på flere varianter når det kommer til hvor mye tid hver enkelt spiller har til å utføre sitt trekk. I et vanlig parti  har hver enkelt spiller 90 minutter på de første 40 trekkene, og får da 30 minutter ekstra ut kampen etter dette. For hvert trekk en spiller gjør, får man også 30 sekunder ekstra på klokken.

- Jeg tror det er kampen. Kampen, mann mot mann eller kvinne mot kvinne, sier Kai Urtøft

Man kan sitte under et parti ihvertfall fire timer, og på de fire timene kan du studere motstanderen din gangske godt. Det er en veldig påkjennning, men det er en utrolig lettelse å vinne partiet. Du sitter fire fem timer med spenning i kroppen og skal da faktisk ha god kondisjon for å spille et parti sjakk.

- Min far lærte meg det, og etter omtrent tre måneder ville han ikke spille mer med meg, fordi da slo jeg han hver gang. Da fikk jeg en veldig interesse for dette, da begynte jeg i sjakklubben. Det er den beste måten å bli god i sjakk på.

I dag er det lettere å spille mot en maskin, mange syntes nok det er litt skummelt å spille mot et menneske på andre siden av bordet. I dag kan folk sitte hjemme i ro og fred å spille så mye de vil. Det er veldig mange sjakk spillere som gjør dette.

Når slaget er enten tapt eller vunnet, er det tid for å studere de andre kampene. Foto: Mats Tertnes

I dagens tv-sending er det Eline Sunnvoll og Carina Pevik du finner på skjermen.

Barn trosset det kalde været for å se kjente eventyrfortellinger i skogen mandag ettermiddag. Denne reportasjen kan du se i dag klokken 11.00 her på Sørnett.no!

Zhilwan Manbari er for dagen tekniker, mens Petter Olsen står for lyden på dagens TV-sending.

Mester: Her står Lene Nomedal Olsen (18) øverst med beviset på at hun nå er norgesmester i jujutsu. På sølv plass Sandi Herz og bronse Marie Amalie
Håvardstad også fra Kristiansand. Foto: Privat

- Det var helt fantastisk. Det er en bekreftelse på at det man gjør er riktig, sier en meget fornøyd Olsen som vinner av Kvinner åpen klasse og bronsevinner i klassen -70 kg.

Foruten om Olsen var det Margaret Knutson Aase, Daniel Hovrind og Ruslan Asanbekov som også tok med seg gullmedaljer hjem til Kristiansand. Sistnevnte to stykker.

Satser stort

Olsen som nå kan krone seg med tittelen norgesmester, innrømmer at VM er hennes store mål.

- Jeg håper på å ta medalje. Enkelt og greit. Jeg skulle vært med i VM i mars men ble skadet.

Mye trening

18-åringen som i tillegg til ju jutsu også trener og deltar i konkurranser i judo og karate kan fortelle at det ikke blir så mye tid til overs.

- Jeg har ikke så mye fri. Men kampsport er så utrolig gøy. Det er ikke den idretten som har størst mediedekning, men jeg har ikke funnet noen bedre sport, avslutter Olsen som nå ser frem mot å ta medalje i VM.

FOTO: IK Gimletroll.

Etter at KIL/Hemne slo Mjølner forrige helg endte Gimletroll som en god nummer to i kvalifiseringsgruppen. Dermed rykket ikke klubben opp til første divisjon.

FOTO: Martin Kjeøen Erikstad.

– Det er selvsagt kjedelig og akkurat ikke nå opp. Vi håpte jo på opprykk, men det er ett trangt nåløye å komme gjennom.

Det forteller trener Martin Kjeøen Erikstad. Han tar likevel det hele med stor ro.

– Det er flere klubber som har det slik. Man når ikke alltid helt opp.

Gimletroll kvinner anses som det beste kvinnelaget i Kristiansand og har en solid spillergruppe. Etter en sterk sesong i andre divisjon håper de å slå tilbake igjen neste år.

– Vi skal sette oss nye målsetninger og holde fokus den kommende sesongen. Spillegruppen vår er sterk nok til å kunne rykke opp, avslutter Erikstad.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

- Da jeg våknet opp på morgenen begynte jeg først å le, og prøvde umiddelbart finne ut hvordan dette kunne skje, sier Brody Larson.

Brody Larson er en av fem utvekslingsstudenter fra USA. Foto: Mats Tertnes

Internasjonal Business studenten Brody Larson er en av fem utvekslingsstudenter som studerer ved Universitetet i Agder dette semesteret. Han hadde Hillary Clinton som sin favoritt av de to som sto igjen som Presidentkandidat for USA, og tviler sterkt på at Trump vil bli en god President. Om han hadde fått velge fra øverste hylle selv, hadde han nok gitt sin stemme til Bernie Sanders.

- Jeg er med enig med hans meninger, og han har vært i politikken mye lengre enn de to kandidatene som satt igjen til slutt, sier han.

Brody Larson har fulgt god med på debattene i forkant av valget, og hadde funnet sin favoritt. Men siden han nå bor i Kristiansand for et semester fikk han ikke stemt. Han var for sent ute for fristen, men skulle gjerne ha stemt.

Det ble som det ble

Marisa Peterson er en av de andre studentene fra USA. Hun husket stemmefristen for de som ikke oppholder seg i USA på valgdagen, og hadde også håpet av Hilary Clinton skulle bli deres neste President.

Marisa Peterson var lite fornøyd med valget. Foto: Mats Tertnes

- Da jeg så at Trump hadde blitt valg, fikk jeg hjerte i halsen. Det ble et lite øyeblikk der at jeg følte meg både nervøs og frykt, men nå er det bare en kjip følelse. Det ble som det ble, jeg kan ikke gjøre annet enn å stemme, sier hun med et oppgitt smil.

Marisa ser på seg selv som republikaner, men har de siste tre valgene stemt på den demokratiske kandidaten. Denne gangen følte hun at hun stemte på den som minst farlig for landet. Hun utdyper at hun ikke mener at noen av kandidatene er veldig kvalifisert til å lede landet fra det ovale kontoret etter alle skandalene som har kommet frem under valgkampen.

- Jeg måtte bare stemme på den jeg mente var den beste av de to, sier hun litt oppgitt.

Som en av få amerikanere på Universitetet i Agder har hun fått mange henvendelser av andre studenter i ukene før valget om hvordan amerikanere kunne sitte igjen med to så upopulære kandidater. På en måte har hun vært litt flau over at det ble ble to kontroversielle kandidater. Hun utdyper at hun mente at det var mange dårlige kandidater som var med på nominasjonsvalgene, men hadde en liten knapp på John Casick.

Skapt uvenner 

Valget i USA har splittet mange, og det har også Marisa følt på i timene etter valget. Hun forteller at på Facebook er det mange krangler om valgresultatet.

- Jeg kjenner at folk har blitt uvenner med folk på Facebook bare på grunn av dette valget, sier hun.

Trump holdt sin første tale etter valget ut på morgenen, norsk tid. Da uttalte han at nå som valget er over, er det tid for å samle folket sammen igjen som et forent folk. Marisa sier at det er vanskelig å tro på dette.

- Demokratene og republikanerne kommer alltid til å se forskjellig på mange ting. Men etter å ha hørt på Trump og alt han har sagt i valgkampen, er det vanskelig å se at han skal kunne samle folket, sier hun.

Valgvake på Østsia

Det var mange som hadde funnet turen til Østsia når USA skulle velge sin neste president. Foto: Mats Tertnes

Gjennom hele valgnatten var Østsia åpen for alle som var interessert i å følge med på valget. Det var mange som satt rundt bordene de første timene, men utover natten og søvnen kom krypende ble det færre og færre utover morgenkvisten.

Øyvind Mjøs hadde funnet frem til Østsia. Foto: Mats Tertnes

Øyvind Mjøs studerer statsvitenskap ved UiA og fulgte spente med på valget i Østsia sine lokaler. Ha påpeker at valget i USA har stor innflytelse på resten av verden, og er svært spent på hvilken retning USA vil gå. Han hadde et håp om at det var Clinton som skulle gå av med en historisk seier, men midt på natten er det fortsatt svært jevnt mellom kandidatene.

- Ingen av de to er de mest populære kandidatene som partiene har hatt, akkurat, men med Hillary ved man på en måte hva man får og hun er godt forberedt på å være president. Med Trump vet man ikke hva man får, han har jo ingen politisk erfaring, sier han.

Arne Bastian Vik er en av de som er med på å arrangere valgvaken på Østsia. For anledningen hadde han kledd seg i dress og med en ironisk Trump caps.

- Jeg holder nok mest med Clinton, denne er tross alt “made in China” så capsen er jo ironisk ment, flirer han.

Han påpeker at oppmøtet på valgvaken har mye med at det har vært en veldig spesiell valgkamp.

Arne Bastian Vik var en av arrangørene under valgvaken på Østsia. Foto: Mats Tertnes

Solveig Omland er høgskolelektor og har nylig presentert funnene i sin doktorgrads-avhandling “In islam you’re not in the middle“ i Amerika. Intervjuobjektene i studiet har enten foreldre som er innvandrere, eller har innvandret med foreldrene i veldig ung alder.

Solveig Omland disputerte med sin avhandling i Amerika. Foto: Iris Elin Ullvang.

Kvinnene er alle mellom 18-30 år og hadde naturligvis sosial kontakt med jobb-kolleger, men når det gjaldt venner hadde de fleste hovedsakelig venner med samme bakgrunn og/eller religion som dem selv.  Alle de intervjuede var praktiserende muslimer og rundt halvparten brukte til vanlig religiøse hodeplagg.

- Studiet tar for seg kvinner i den kategorien som lever her i Norge og ønsker å være praktiserende og gode muslimer. Spørsmålet var: opplever de noe utfordringer i hverdagslivet når de utfører religiøs praksis i det offentlige rom og forhandler de rundt dette med religiøs identitet i hverdagen? Jeg har valgt å intervjue jenter som ønsker å leve som gode muslimer, med bønnetider, fasting, også videre, det er derfor gjort et utvalg blant muslimske kvinner.

De må stadig forsvare seg, og det er alltid er noe som blir diskutert. De opplevde at det gikk fra spørsmål om hvorfor de ikke drakk, til troen, og at det til slutt ofte endte opp med terrorisme. Vi må huske at det stadig å måtte forholde seg til denne diskusjonen kan ikke være så lett.

Høgskolelektoren forteller at kvinnene opplyste at foreldrene ga dem frihet til å gjøre egne valg, og at mange av dem mente at de selv var mer strikt praktiserende i religionen enn sine foreldre.

- Når jeg spurte dem hvordan de vil oppdra sine egne barn, påpekte mange at foreldrene alltid hadde latt dem ta egne valg, men at de selv faktisk ville være strengere i den muslimske oppdragelsen. En sa at hun skulle passe på at sønnen bare fikk servert Halal-kjøtt i barnehagen.

Haram

Funnet når det gjaldt sosiale relasjoner til etnisk norske var bare en liten del av selve studiet, men er likevel noe Omland synes er meget interessant.
- Jeg gikk veldig åpent inn i studiet og hadde ikke noen spesielle hypoteser, eller noe jeg skulle kartlegge. Jeg ville egentlig bare høre med dem hvordan disse jentene opplever hverdagen og hvordan dette med haram, altså synd, kan finnes i én setting, men ikke en annen. Det er også situasjoner som kan oppleves som haram, men hvor noen andre verdier til tross for dette, oppleves som viktige.

For de fleste med lite eller ingen kontakt med etnisk norske i sosiale settinger, var det en utvikling som skjedde mot slutten av ungdomsskolen og begynnelsen av videregående.

- Jeg ble litt overrasket over at det var der det feilet, når alle 22 har vært gjennom norsk skole. Flere fortalte at det “bare ble sånn” og at det var en uønsket og lei situasjon, men når de begynte på videregående møtte de mange med samme religion, og gjerne også samme bakgrunn, som de tidligere ikke hadde møtt og  at de dermed begynte å omgås mye mer med likesinnede.

Kontoret til Solveig Omland vitner om at hun har lest mye om emnet. Foto: Iris Elin Ullvang.

Må forsvare sin tro

Ifølge Omland kan årsaken til at jentene trekker seg tilbake, være et ønske om å være en god muslim. Hun tror også den norske drikkekulturen kan spille inn til en viss grad.

- Det finnes ungdommer som drikker en del, og hvis du er religiøst praktiserende og ikke ønsker å drikke alkohol, kan bare det å være med på en slik situasjon hvor andre drikker også være uheldig. En kan ikke si at det ene og alene er grunnen, men det kom frem som en faktor.

Intervjuobjektene fortalte at de opplevde alltid å måtte forsvare seg selv og sin tro, og at de derfor heller lot være å dukke opp på arrangementer med alkohol. Én kvinne sa at hun tidligere hadde tatt en slurk eller to av en alkoholholdig drikke, bare for å unngå spørsmål.

- For en del muslimer kommer disse spørsmålene opp hele tiden. De må stadig forsvare seg, og det er alltid er noe som blir diskutert. De opplevde at det gikk fra spørsmål om hvorfor de ikke drakk, til troen, og at det til slutt ofte endte opp med terrorisme. Vi må huske at det stadig å måtte forholde seg til denne diskusjonen kan ikke være så lett.

Foruten det opplever kvinnene svært sjelden utfordringer med sin tro i hverdagen, og mange omtaler seg selv som heldige. Både arbeidssted og skoler er flinke til å tilrettelegge, og tillater for eksempel at de kommer for sent til timer på grunn av bønn.
- De har likevel en oppfatning om at det er vanskelig å leve som muslim i det norske samfunnet som kvinne. Når jeg utfordrer dem på det, sier de at det fins så mange historier. Ting de har hørt i media, eller av en venninne av en venninne, men de har ikke noen veldig tydelige og klare historier på det. De har kanskje opplevd at en medstudent har sagt noe uheldig én gang.

- Kjenner meg igjen

Makvan Kasheikal partileder i Demokratene. Foto: Privat.

Partileder i Demokratene Makvan Kasheikal er andregenerasjons innvandrer og ble født inn i et muslimsk miljø, men er nå ateist. Han mener det er trist, men ikke overraskende.

- Når jeg hører dette kan jeg kjenne meg igjen, så det kan nok stemme. Dette bekrefter at selv om andregenerasjons innvandrere lærer og snakker norsk, betyr ikke det at de nødvendigvis at det innebærer mer sosial kontakt med etniske nordmenn.

Politikeren mener at det bør være en viktig og saklig debatt rundt dette temaet.
- De må tenke selv. Slik situasjonen i samfunnet har blitt, må folk velge å ha kontakt, og ikke stenge seg ute. Det ender med parallell-samfunn.

Han mener at det likevel bør bli tatt tak i fra flere parter.
– Det moderne og sekulære instituttet har ikke lyktes å få religiøse til å forstå at man fint kan være muslim, eller medlem av en annen religion, uten at en behøver å kutte sosiale kontakter.

At de dropper sosiale tilstelninger på grunn av at de vil unngå ubehagelige spørsmål, mener Kasheikal er feil tilnærming.
- Selvfølgelig kan det hende at det i ungdomsmiljø kan ha vært et press, men jeg tror det er en feil måte å reagere på. En burde heller møtt opp og for eksempel si: Jeg drikker ikke på bakgrunn av det og det.

Utrolig trist

Omar Sadiq er daglig leder i Norsk Institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme og styreleder i Muslimsk Union ungdom Agder og syns undersøkelsen tegner et tragisk bilde.

- Hvis dette er tilfelle syns jeg at det er utrolig trist. Jeg vet ikke noe om kvinnenes utgangspunkt, men jeg tror det er et dårlig valg.

Sadiq har selv foreldre som har innvandret fra Pakistan, men kjenner seg ikke igjen i problemstillingen.

-  Jeg er selv andregenerasjons innvandrer og har veldig gode kontakt både med det etnisk norske miljøet og med utenlandske, så jeg selv kjenner meg ikke helt igjen i det. Det man kan gjøre er at man aktivt oppfordrer begge parter til å holde kontakt.

Han påpeker at det er godt at dagens ungdom har bedre forutsetninger for å lykkes med interkulturelle vennskap.

Omar Sadiq, leder for ungdomsorganisasjonen i Muslimsk union i Agder. Foto: Aina Louise Haukeland.

- Jeg syns det er bedre å ha kontakt i begge leirene, jeg tror den generasjonen som vokser opp nå ikke har noen utfordringer med akkurat dette.

Grunnen kan være at en standard norsk skole har mye mer mangfold, nå til dags.

- Når jeg vokste opp, både på barne- og ungdomsskolen, var det maks ti personer av flerkulturelle på hele skolen, men i dag er det langt flere, i en klasse kan du ha alt fra 0-40%. Det gjør at en får en mye større aksept for hverandre og forståelse, det er klart at man får økt vennskap og beholder det.

Styrelederen er sikker på at norsk ungdom sin tilnærming til alkohol kan være en del av problemet.

- Det tror jeg absolutt er en faktor. Jeg tror at mange får litt sjokk over den norske alkohol-kulturen, for å si det sånn. Mange føler at en må drikke for å være med. Jeg kan forstå at det er slitsomt og at folk trekker seg unna, det kan bli litt mye.

Samtidig ser han hvorfor det kan være slitsomt å engasjere seg i dette “fellesskapet”.

- Du drar på en fest for å ha det gøy med venner, og så blir du plutselig midtpunktet fordi du har en annen religion, eller ikke drikker og må forsvare deg selv. Det burde kjøres en generell kampanje som forteller at det faktisk er greit å ikke drikke.

En må ha litt pågangsmot dersom en skal fordommene til livs, mener han.

- Det har med hvor sterk du er selv, og hvor selvtilliten din er. Jeg har på en måte vært gjennom det samme, og jeg har stått i det og tørt å forsvare det. Hvis du bare tar et standpunkt og sier at: “nei, jeg drikker ikke”, så tror jeg at de fleste vil få en aha-opplevelse fordi en blir like godt akseptert selv om en ikke drikker og er med på alle de rølpefestene, avslutter Sadiq.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Jeg syns vi blir flinkere og flinkere til å likestille mannen og kvinnen, men særlige syns jeg kvinner er flinke til å klage over hvor forferdelig de har det i Norge. Mannegruppa Ottar har gjort seg bemerket med å henge ut kvinner i sin lukkede gruppe. Der spøker de med seksuelle krenkelser og grove vitser. Kvinner og menn, reagerer med sinne og lange dype kommentarer på både Facebook og VGs kommentarfelt. Norske menn er griser, og undertrykket det motsatte kjønn. Kvinner er minst like sterke skriker mange. Så sterke at det blant annet ikke stilles samme krav til karakter i for eksempel gym, så sterke at når kvinner skal inn til sesjon del 1 hos Forsvaret, at de ikke trenger å oppnå like høy poengsum på muskelskalaen når de gjør benkpress.

Min tidligere medsoldat menig Åsland og jeg marsjerte bakerst i rekka med storsekken på ryggen. Den veide godt over 30 kg. Jeg sa til hun at hun måtte slutte å syte og manne seg opp. Det falt ikke i smak. Manne seg opp er ikke politisk korrekt når man ber en annen person samle krefter og yte det siste man har igjen av krefter. Vi fortsatte å marsjere opp mot signaltårnet hvor troppsjef Kristoffersen ventet på oss. Det verket i både rygg og knær hos meg og Åsland. Forskjellen var at Åsland fikk sitte på i MB-en opp, mens jeg fikk beskjed om å manne meg opp. Jeg så rett i øyne til Åsland, som ikke hadde noe behov for å kommentere det kvinne-diskriminerende ordet lenger.

Nylig hadde en medstudent av meg et såkalt one-night-stand med en dame han møtte på byen. ”Jeg husker ikke så mye av det” sier han. Det gjorde en annen kamerat jeg velger å kalle Bernt, som hadde møtt på dem. Jenta hadde gitt beskjed til Bernt at vår kjære medstudent var i trygge hender og at hun skulle følge han hjem. Det gjorde hun, og så hadde de seks. Fylleangsten var stor neste dag. Vi ertet han og lo. Men hadde vi ertet han og ledd like mye hvis det var medstudenten min som fulgte henne hjem og så hadde sex med hun? Eller hadde vi sett på nett etter rimelige advokater som kunne forsvart han i en rettsak hvor han er tiltalt for voldtekt? ”Jeg husker ikke så mye av det”. Min medstudent var helt åpentbart i en situasjon hvor han ikke kunne gjøre rede for seg, men det valgte denne jenta å trosse. Er ikke det voldtekt? Vi er grisete menn som ikke kan behandle damer her i Norge. Jeg har alltid tenkt, stille for meg selv: Hvis det er så ille å være dame i Norge, kan man ikke heller bare flytte til Somalia eller Afghanistan. Kanskje kvinnesynet de har der er mer respektfullt enn det vi norske menn har. Men hva vet vel jeg? Jeg er bare en norsk 22 år gammel mann som syns det er ukomfortabelt at kvinner jeg kjenner, og mange ganger ikke kjenner, kommenterer utseendet mitt, klapper meg på rumpa, og bare ler av det hele. ”Hva så bro? Hun er bare gira på deg” sier gutta. Vel jeg er gira på likestilling, men likestilling for alle, uansett hvilken situasjon.