Holdningsarbeid fremfor forbud

 Helene Bjerke Fredheim ( 25) fra FrP, sitter i oppvekststyret i Kristiansand kommune. Hun mener at det er ikke nok å bare legge ned forbud mot mobil og foto. Hun mener at det viktigste er å fokusere på holdningsarbeid, når det kommer til å forebygge og hindre mobbing på nett.

Helene Bjerke Fredheim jobber for holdningsendringer i skolevesenet. Foto: Kristiansand kommune, Kjartan Bjelland.

-  Mobbing forekommer uansett, og det å sette forbud på all slags er ikke det som først og fremst vil hjelpe. Det vil skje uansett, sier Bjerke.

En må orientere og informere isteden, mener politikeren. Foreldre trenger å vite hva som foregår. Bevisstheten rundt barn og unge sin nettvaner må øke. Det en må sikte seg inn mot er flere foredrag, både fra mobbeofferet og mobberen sin side, for å øke forståelsen og kunnskapen rundt konsekvenser av mobbing, både hos barn og foreldre. Det er holdningskampanjer som er viktig.

-  Det meste av mobbing forekommer på fritiden, så jeg tror det er viktig at alle ledere for fritidsaktiviteter, som fungerer som forbilder for mange, bør også involveres, forteller Bjerke.

 Mobilforbud

Både Fagerholt barneskole og Presteheia barneskole har innført mobilforbud i skoletiden. Rektorene ved begge skolene virker å være enige i at det er på fritiden de fleste tilfeller av fotomisbruk eller nettmobbing foregår. I og med at de begge har strenge regler på skolen, så mener de at det er lettere å hindre slik oppførsel i skoletiden, og oppfordrer til større bevissthet blant foreldre.

-  Det er viktig at foreldre er våkne og følger med på hvordan barn bruker sosiale medier som blant annet facebookchat og instagram, sier rektor ved Presteheia Espen Lange.

Rektor ved Fagerholt skole, Arild Sæbø, er enig i at nettmobbing er et viktig tema, som skolene må sette fokus på.

- Dette med nettmobbing er noe vi må ta opp jevnlig. Det må aldri slippes, for det vil alltid være et problem, avslutter Sæbø.

Vil bli tidlig informert

- De unge er veldig frekke for tiden, sier Lucy Sunde og tenker da på noen av elevene på barneskolen de selv gikk på.

Hun går 8. trinn på Oddemarka Skole, sammen med Jenny Kjærvik. De mener at unge bør bli informert og undervist om mobbing i en tidlig alder for å forebygge dårlige holdninger hos de minste. Lucy sier at de har mange forelesninger om det, til tider litt for mange, men at de kommer litt sent. Hun tror at de fleste voksne undervurderer utviklingen blant elevene.

- Noen tror at vi er så dumme, sier hun og peker på både lærere og foreldre. Hun tenker at foreldrene vet at det finnes nettmobbing, men ikke i hvilken grad.

Jenny Kjærvik(13) og Lucy Sunde(14) tror mobilforbud vil komme det sosiale til gode. Foto: Eirin Aadland Haga.

Jenny Kjærvik er positiv til Presteheia og Fagerholts måte å ta i bruk mobilforbud på. Hun tror elevene ville hatt godt av det.

- Det er dumt med mobilbruk, for det blir lite sosialt. Vi har forbud mot mobil i timen og vi har fotoforbud i skoletida her.

Foreldre støtter skolen

 Lederen i foreldrerådets arbeidsutvalg ved Fagerholt skole, Gunn Hedvig Vesterhus Schultz,  forteller at FAU fullt og helt støtter skolen sin beslutning om mobilforbud i skoletiden. Mobil har ingen plass i barneskolen, sier foreldrerepresentanten.

-  Spesielt yngre barn tenker ikke like mye over deres handlinger, som det eldre barn kanskje gjør, så derfor er det viktig at skolen setter et forbilde, forteller FAU-lederen.

I tillegg virker ungene å innfinne seg godt med det, legger FAU-lederen til.

Strenge husregler

På hjemmefronten kjører hun selv et strengt løp når det kommer til mobiltelefon.

-   Ungene får ikke lov til å ha mobiltelefonen med under måltidene, og de får heller ikke ha den på rommet når de legger seg, for da skal de sove, sier Schultz.

Hun forteller at hun synes det er viktig av foreldre å sette noen grenser når det kommer til digitale verktøy i hjemmet.

-   Unger kan jo gjøre hva de vil på nett, og vi foreldre har et ansvar om å følge med på hvor mye frihet de får og hva de bruker den friheten til, avslutter hun.

Det kom frem i formannskapet at det nå skal satses på å «få folk med», allerede i barnehagen. Med det menes at det skal bli et mer inkluderende læringsmiljø, ettersom det er 9 prosent av elevmassen i kommunen som trenger spesialundervisning, og som da fort kan bli hengende litt etter de andre elevene. I tillegg til å kunne bli hengende etter, blir også noen av de som trenger spesialundervisning mobbet på grunn av dette.

Svein Tore Kvernes, seniorrådgiver i Kristiansand kommune, forteller at målet med prosjektet er at flere elever skal få større utbytte av det ordinære læringstilbudet, altså å redusere omfanget av spesialundervisning, og også mobbing.

- Jo eldre elevene blir, jo flere trenger spesialundervisning, forteller Kvernes videre.

Tall viser at på barneskoletrinnene er det 4 prosent som trenger spesialundervisning, mens på ungdomsskole er det 10 prosent, med et flertall av gutter. Av skolene i Kristiansand forteller han også at det er et stort spenn i hvor mye spesialundervisning som trengs.

Øivind Jacobsen, som er prosjektleder for FLIK, forteller at det nå går 160 millioner til spesialundervisning, noe som tilsvarer ca. 19 prosent av samla læringsressurser. Han sa også at det er med 71 barnehager og 41 skoler i Kristiansand kommune.

- Hadde jeg visst dette tidligere ville jeg nok byttet skole, sier Mo. Som nå har søkt seg til master ved blant annet Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.
Det er ifølge Mo mye vanskeligere å komme inn nå enn om han hadde byttet skole tidligere.
Han synes ikke skolen har lurt elevene, men han hadde regnet med at alt skulle gå i orden.
- Hadde man hatt hele løpet sitt ved en skole med master så ville jeg kunne fortsatt på master uten å måtte søke på nytt. Jeg følger meg litt snytt, avslutter Mo.

Skuffet: Dag Olav Andersen er skuffet over at det ikke blir master i Biologi ved UiA fra høsten av, men jobber videre for å få det på plass. (Foto: Henry Anders Edvardsen)

Ikke enige
Masterstudiet skulle komme i stand igjennom et samarbeid med Høgskolen i Telemark.
Instituttleder ved avdelingen for naturvitenskapelige fag ved UiA, Dag Olav Andersen, forteller at det er spesielt to dokumenter man ikke har blitt enige om innholdet.

- Det er en del dokumenter som skal undertegnes, og vi jobbet hardt her på UiA for å få alle de dokumentene igjennom de organene som de må. Dette hadde vi på plass, men tilsvarende ble ikke gjort ved HiT. De har ikke fullført slik at vi har blitt enige om innholdet i spesielt to viktige dokumenter. Det gjelder samarbeidsavtale og studieplan, forteller Andersen.

- Vi synes jo det er uheldig for vi har jobbet aktivt for å få det til fra høsten av. Vi har jo også flere bachelorstudenter som slutter her nå, men som var innstilt på å ta master igjennom samarbeid med HiT.
Nå skal vi stå på videre for å få tilbudet fra studiestart 2014, fortsetter han.

Instituttleder ved HiT, Tone J. Oredalen, forteller at også de er positive til samarbeidet, og at også de er innstilte på å få det til fra 2014.

- Vi synes dette er en kjempegod idè, men vi må ha alt på plass før vi går i gang med dette. Det viktigste for oss er å gjøre det så bra som mulig ovenfor studentene. Derfor vil vi veldig gjerne at alt skal være godt planlagt og avtaler må være klare, sier Oredalen, som er optimistisk med tanke på å få tilbudet på plass fra høsten 2014.

- En nødvendighet
Andersen ved UiA mener at de må få tilbud om master på plass.
- Det er en nødvendighet at vi får dette på plass, presiserer Andersen, som forteller at det tidligere var diskusjon om hvorvidt biologi-studiet skulle beholdes.

- Biologi har i en periode hatt få søkere(2008-2009 journ.anm). Vi har jobbet ganske intenst for å øke søkermassen.
Om det er det som er grunnen er vanskelig å vite, men søkertallene har gått opp slik at en diskusjon om nedlegging er ikke aktuell lengre.
Derfor ser vi hva vi kan gjøre videre, og da er det naturlig å tenke mot et tilbud om mastergrad, avslutter Andersen.

Opphørssalg: Videoteket legger ned i byen. Foto: Aleksander Hømanberg og Henrik M. Simensen

- Det er ikke noe marked for filmleie i byen lenger, sier daglig leder Lene Storberget ved Videoteket.

De siste årene har nyvinninger som Netflix, HBO Nordic og Viaplay gjort det mulig for filmglade nordmenn å leie film rett fra sofaen. Strømmetjenestene har gjort filmutleie på kiosken overflødig, og for utleiekioskene i Kristiansand har dette vært nådestøtet for bransjen.

- De fleste vil vel heller sitte hjemme og leie film, enn å holde produktet i hånden. Nådestøtet var strømmetjenester sier Storberget.

Legges ned etter 23 år

Selger unna: Videoteket har opphørssalg etter at de nå må legge ned. Foto: Aleksander Hømanberg og Henrik M. Simensen

Lene Storberget har jobbet ved Videoteket i alle de 23 årene de har hatt lokaler i Dronningens gate. Hun forteller at de siste årene har det vært et dårlig marked for filmutleie, men at nådestøtet kom da strømmetjenestene kom og gjorde det mulig å leie film hjemme.

- Vi er de siste som leier ut film i byen, men nå er det dessverre slutt.

I august fikk Pizzabakeren også filialer inne  i Videoteket, men det hjalp dessverre ikke på antallet utleier.

- De har vært her siden august, men det hjalp ikke, så nå stenger vi dørene som siste sted i byen.

Ser på Netflix

Bruker Netflix: Kompisene Anders Sandhåland, Erik Sortland og Kevin Reid synes det er lettere å leie film hjemme. Foto: Aleksander Hømanberg og Henrik M. Simensen.

- Det er mye lettere å bare se på film på Netflix, sier Anders Sandhåland.

Amerikanske Netflix var de første i Norge som kom med strømmetjeneste som utelukkende fokuserte på film og serier. Etter at de og andre kom med sine tilbud har det ikke vært marked for filmutleie i Kristiansand.

- Det er jo det at man kan leie hjemmefra som gjør at man heller bruker Netflix enn å stikke på kiosken og leie en film. Dessuten er det bedre tilbud, sier kameratene Erik Sortland og Kevin Reid.

Ikke bare i Kristiansand

Ifølge bransjebladet Videomagasinet fantes det i februar rundt 70 rene videoutleiebutikker igjen i Norge. På 1980-tallet var det hele 2000. Norges største kjede for filmutleie, Video Nova, gikk konkurs tidligere denne måneden. Ifølge nrk.no var de blant de første som begynte med filmutleie og hadde i 2009 14 butikker i Norge.

Gullalderen for filmutleie er definitivt forbi.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Den første leveringen av delene til Kristiansand domkirkes nye orgel kom i dag.

Det tar totalt en uke å levere delene. Orgelet ble laget ved Orgelbau Klais i Bonn, Tyskland og kostet 15 millioner kroner.

Hovedorgelet skal bli montert på orgelgalleriet. I tillegg blir det bygget et kororgel på sidegalleriet.

Orgelet består av tusen deler og skruer, og det tar circa to måneder å konstruere det ferdig. Det er klart for bruk i slutten av oktober.

Sødal er et av de rasutsatte områdene i Kristiansand. Foto: Thomas S. Thorsen

Natt til torsdag raste flere store steinblokker ned på sykkelstien ved Vågsbygd ringvei. Avdelingsingeniør Jon Petter Langfeldt forteller til Fædrelandsvennen at Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune hadde rasstedet på kommunens liste over rasutsatte områder.

- Siden 2004 har vi registrert rundt 100 steder langs veier og sykkelstier i kommunen som er mer eller mindre utsatt for ras. Vi kategoriserer dem på en skala fra én til fire, hvor de mest utsatte stedene får verdien én. Det er steder som trenger akutt utbedring. Vi har ingen slike registreringer akkurat nå, men vi har fem steder som har betegnelsen “farlig”, sier Langfeldt til Fædrelandsvennen.

Hemmelig liste 

Langfeldt sier videre at Ingeniørvesenet ikke ønsker å offentliggjøre listen over rasutsatte områder. Til Fædrelandsvennen uttaler han at listen er et intern dokument som man ikke vil offentliggjøre for å unngå å skape unødig frykt. Han legger også til at prioriteringene av rasutsatte områder endres forløpende.

Brukt mye penger på rassikring 

Kristiansand kommune har brukt mye penger på rassikring de siste årene. Å holde oversikten over alle områder som kan være rasutsatte er imidlertid ingen enkel jobb, og Langfeldt sier at kommunen trenger hjelp fra publikum. – Vi er avhengige av både egne og publikums observasjoner for å komme over steder som kan være farlige, sier han til Fædrelandsvennen.

Bølgen og Moi var et av stedene som ikke hadde gode nok internkontrollrutiner. Foto: Thomas Skjeggedal Thorsen

Tidligere denne måneden kom Mattilsynet med en rapport som viste at sju av ti virksomheter som lager eller serverer mat ikke har gode nok internkontrollrutiner. 16 steder i Kristiansand fikk pålegg om tiltak fra Mattilsynet. Hos seks av virksomhetene ble det avdekket det som Mattilsynet ser på som alvorlige regelbrudd. Et av disse stedene var Bølgen og Moi. Av manglene som kom frem hadde de blant annet ikke gjennomført en egen fareanalyse for å kunne identifisere mulige farer i produksjonsprosessen. Daglig leder for Bølgen og Moi i Kristiansand, Stian Tungland, sier han er glad for at Mattilsynet tar tak.

– Vi er positive til det arbeidet Mattilsynet gjør. Nå var det heldigvis bare små ting denne gangen. Dette er noe vi jobber kontinuerlig med og vi prøver å forbedre oss, forteller Tungland.

Etter at Mattilsynet påla Bølgen og Moi å gjennomføre tiltak i 2012, har tiltakene blitt gjennomført og saken er avsluttet.

– Det er et veldig strengt reglement. Noen ganger hender det at det glipper litt. Men vi er seriøse og er godt fornøyd med samarbeidet med Mattilsynet, sier Tungland.

Sikrer trygg mat

I 2012 ble det gjennomført et tilsynsprosjekt over hele landet der formålet var å finne ut om virksomhetene hadde gode nok internrutiner for å sikre at maten de serverte var trygg å spise. Mattilsynet kontrollerte både om virksomhetene hadde gode nok systemer og om de fulgte sine egne systemer i praksis.

Her er virksomhetene i Kristiansand som fikk pålegg fra Mattilsynet:

Alvorlige regelbrudd:

• Bølgen og Moi
• Quality Hotel Kristiansand
• Le Cafe avdeling Vågsbygd
• Sørlandet Travpark
• Rica Dyreparken Hotel
• Kjell Inges Mat

Mindre alvorlige mangler:

• Kjøkkenservice Kristiansand
•  Grilstad Kristiansand
• Le´s Kitchen
• Maxi catering
• Hennig Olsen
• Hotel Norge
• Restaurant Glipp
• Slakter Frivold
•  Sørlandsreker
• Radisson Blu Caledonien

48 elever for mye: På Fagerholt skole fra høsten vil det være 48 flere elever enn de har kapasitet til. fv. Julie Gullestad Larsen, fadder Leah Srigstad og Milla Lovise Vestad Egeland. Foto: Jørgen Steffensen

Dette gir konsekvenser for mange av elevene som opprinnelig skulle gått på Fagerholt skole.

– De vil bli flyttet til Presteheia, informerer seniorrådgiver i oppvekstdirektørens stab, Svein Tore Kvernes til Oddernes Avis.

- Antallet vil øke

Ifølge skolestrukturendringen fra 2010 har Fagerholt skole en kapasitet på 267 elever, mens dagens antall er på 280.

– Og til høsten kommer det enda flere, forteller rektor Arild Sæbø. Antallet vil da øke til 321 elever, og rektor kan fortelle at det aldri har vært så mange elever på Fagerholt skole før.

Har mottatt klager

Førskoledag på Fagerholt: Onsdag var det førskoledag på Fagerholt skole. Elevene fikk utdelt blyant, viskelær og tegneblokk. Foto: Jørgen Steffensen

Dette går ut over enkelte elever som bor nærmest Fagerholt skole, som vil bli flyttet til Presteheia. På grunn av endringen, har Kristiansand kommune mottatt to klager fra foreldre som vil ha barna sine på Fagerholt.

– Kommunen har behandlet to saker angående dette, opplyser rektor. Den ene av klagene omfatter blant annet at skoleveien blir over to kilometer langs trafikkert vei, og tar utgangspunkt i opplæringslovens paragraf om retten til å gå på den skolen som ligger nærmest barnets hjem.

– Å pålegge barnet å gå på en skole lenger unna, til fordel for barn som bor lengre vekk, taler imot lovens prinsipper, skrives det blant annet i klagen.

Beklager

Her er det ledig. Ved Presteheia Skole er det fra høsten av 100 ledige skoleplasser. Foto: minskole.no

– Her peker vedkommende på det påbudet vi har til å ta imot elever fra Justneshalvøya, forklarer rektor Sæbø. Han kan ikke annet enn å beklage til vedkommende.

– Det er ikke greit å avvise elever. Det er vi veldig lei oss for, sier Arild Sæbø. Svein Tore Kvernes, har i midlertid noe å tilføye. – Det er ikke bare på grunn av utbyggingen av Justneshalvøya. Det har også blitt født mange barn i løpet av en kort periode, sier han.

– Om tre til fi re år er det nesten ingen barn igjen, forklarer seniorrådgiveren.

Hundre ledige plasser

Kvernes mener det er vanskelig å ta utgangspunkt i det antallet som er nå.

– Dette er ikke et stabilt tall, og dermed kan vi ikke kontrollere dette hele tiden, sier han. Videre peker han på bruk av offentlige midler på en fornuftig måte.

– Vi kan ikke bygge en ny skole hver gang tallet øker. Hver elevplass koster rundt 30- 40.000 kroner. Og dessuten er det hundre ledige elevplasser på andre siden av Gimlekollen, sier Kvernes.

– Det er ikke lange avstanden det er snakk om, konstaterer han.

På førskoledag: Andreas Unhjem (t.v) får en hjelpende hånd fra fadder Tobias Harket Bakene. Foto: Jørgen Steffensen

«Kasteball»

Likevel har det skapt mye papirarbeid for vedkommende som klagde på tildelingen av skoleplass. Klagen kom helt til Fylkesmannen før den fikk avslag.

– Vi har vært som en kasteball mellom Fagerholt, Presteheia og Fylkesmannen, forklarer vedkommende til Oddernes Avis. Personen ønsker å være anonym.

Avstandsforskjell

Ragnhild Naglestad er imidlertid fornøyd med at sønnen Rasmus skal gå på Presteheia skole fra høsten av.

– Jeg har hørt mye positivt om denne skolen, sier hun.

Videre forteller hun at det også er en viss avstandsforskjell mellom Presteheia og Fagerholt skole fra hjemmet deres.

– Selvsagt hadde det vært kortere å gå til Fagerholt. Til Presteheia er det omtrent 2,7 kilometer til skolen, noe som tilsvarer 45 til 60 minutter med gåing for en liten gutt, sier hun. Ønsker velkommen

Grunnen til at Rasmus skal starte på Presteheia, er at grensene ble flyttet i fjor.

– Man må jo innrette seg etter hvordan det skal bli. Jeg må rett og slett bare stå opp litt tidligere, sier hun og ler.

Nåværende rektor ved Presteheia skole, Espen Lange, er klar i sin tale:

– Vi ønsker selvsagt alle velkommen, konstaterer han.

En drøy måned har gått siden flyselskapet FlyNonstop startet sine flyvninger fra Kristiansand Lufthavn, Kjevik. Som spådd fikk flyselskapet en tøff debut og denne uken så de seg nødt til å endre på destinasjonene. På tross av dette ønsker selskapet å se positivt på fortsettelsen.

Se intervju med både salgssjef Christer Paulsen og eier Espen Hennig-Olsen i videovinduet under.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

– Det er ikke spesielt gøy å forholde seg til at det er kommunen som bestemmer hva du kan gjøre, sier Snorre Spilling Øvereng til Oddernes Avis. 23-åringen, bosatt på Sødal, har cerebral parese, og er avhengig av hjelp til daglige gjøremål. Til sammen har han fått tildelt 28 timer fra kommunen.

SKEPTISK: Snorre S. Øvereng (23) håper på endringer i nytt regjeringsforslag FOTO: Bjarte Østebø

Han benytter en ordning kalt Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). I et rundskriv fra 2000 beskrives BPA som «en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand for funksjonshemmede, både i og utenfor hjemmet.»  Forslag om å rettighetsfeste BPA er nå ute på høring. I slutten av mai sendte formannskapet i Kristiansand kommune sitt høringsutspill. Snorre jublet da forslaget ble fremmet, men etter å ha satt seg inn i saken er han svært skeptisk.

Et steg i riktig retning

– Forslaget er et steg i riktig retning, men slik det fremstår i dag, så er det for mange haker ved det, mener Spilling Øvereng.

Han får støtte av Uloba, et samvirke som eies av 800 funksjonshemmede med assistansebehov. De ansetter sine egne assistenter, og fungerer også som en interesseorganisasjon.  Det bekymrer Uloba at all henvisning til aktivitet utenfor hjemmet er borte fra høringsnotatet.

– BPA ble skapt av funksjonshemmede med assistansebehov som ønsket å delta i arbeidsliv og samfunnsliv. Det er ment som et verktøy for samfunnsdeltakelse og likestilling, ikke som en hjemmebasert helse- og omsorgstjeneste, sier Helge Olav Haneseth, kommunikasjonskonsulent i Uloba.

Samtidig presiserer departementet at oppholdskommunen har ansvaret for å gi assistanse. Organisasjonen er bekymret for at det skal bety at brukere ikke kan ta med seg assistentene utenfor kommunegrensen.

– Skal være enkelt

Spilling Øvereng er også bekymret for dette.

– Hvis det er sånn at jeg ikke kan ta meg assistenter utenfor kommunen, så virker det mot sin hensikt. Jeg må i blant på kurs eller andre reiser. Ingen mennesker hadde vel godtatt det dersom det ble bestemt at man bare fikk delta på ting som foregikk i Kristiansand.I blant vil man til Søgne, Oslo – eller utenlands.

– Hele poenget med BPA er jo at det skal være enkelt og fleksibelt. Jeg skal kunne gjøre det jeg har lyst til, på mine premisser, og ikke bli hemmet av min funksjonsnedsettelse, sier han.

Økonomiske begrensninger

Uloba mener forslaget har flere klare svakheter.

– Vi har kjempet i over 20 år for at BPA skal bli en individuell rettighet. Men dette forslaget inneholder en del begrensninger som begrenser friheten heller enn å øke friheten til livsutfoldelse, sier Haneseth.

Dette fordi Stortinget satte som kriterium for et rettighetsforslag at det skulle ligge innenfor dagens økonomiske rammer for BPA. Hans Jacob Sandsberg, fagdirektør i helse- og omsorgsdepartementet, sier at dette er grunnen til begrensningen.

– Stortinget har bestemt at BPA skal være en kostnadsnøytral rettighet, som ikke skal koste mer enn dagens rammer. Da må vi innføre avgrensninger, hver enkelt kommune kan legge sine egne føringer utdyper han.

Dette fører blant annet til at de som har behov for mindre enn 25 timer assistanse i uken ikke vil kunne få individuell rett til BPA. Dette ekskluderer over halvparten av dagens brukere, ifølge

Uloba. De som bruker BPA til fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter, vil heller ikke ha rett til BPA. Disse timene går i stedet inn under støttekontakt-tjenesten, og teller ikke inn under innslagsfeltet for å få

innvilget BPA.

Nødvendig helsehjelp

Dette opprører Spilling Øvereng.

– Slik det står nå har ikke assistentene lov til å komme på jobb før klokken syv om morgenen.

Dersom en bruker må på do i løpet av natten, så må han vente til klokken blir syv – eller håpe at en hjemmesykepleier kan hjelpe. Slik kan det ikke være. Folk må få lov til å gå på do når de har

behov for det. I dag må Snorre bruke de fleste av de tildelte timene på såkalt nødvendig helsehjelp. Hjelp til toalettbesøk og dusjing, påkledning, handling og annen praktisk bistand.

Må komme komme seg ut

Dette må prioriteres foran fritidsaktiviteter.

– Jeg er avhengig av assistanse for å komme meg på kurs og møter, samt sosiale aktiviteter som kino eller bowling, forteller han.

– Nødvendig helsehjelp er viktig. Men tenk på begrepet «nødvendig helsehjelp». Det er også nødvendig for alle mennesker å komme seg ut, treffe andre mennesker og leve et sosialt liv, sier han.

Han mener tanken med å lovfeste rettigheten er god, men håper at forslaget ikke vedtas slik det står nå, men heller bearbeides videre. Han håper forslagsstillerne hører mer på brukerne og andre involverte som har erfaring med personlig assistanse før noe vedtas.  Det håper også Uloba.

– Vi satser på at høringsrunden og den påfølgende debatten i Stortinget synliggjør svakhetene ved regjeringens forslag. Vi håper på rettighetsfesting, men vi tar heller flere runder med politisk behandling for å sikre oss frihetsverktøyet BPA, enn å ta imot det foreliggende forslaget, avslutter Haneseth fra Uloba.

- Nå fokuserer butikken hundre prosent på mat, fastslår regionsjef  for Ica Sør Øst, Rolf Anders Bjercke.

REGIONSJEF: Rolf Anders Bjercke er regionsjef i Ica region Sør Øst. FOTO: Linn Krågeland

Dagen før åpningen er det hektisk aktivitet i de ombygde butikklokalene. Den store butikken som tidligere het Ica maxi gjenåpner som Ica Lund. De ansatte har nok av varer som skal inn i de nye hyllene, mens elektrikerne jobber med å få på plass ledninger. Butikken er i samme lokaler, men imorgen er butikken betydelig mindre enn siden den var en Maxi-butikk.

Dårlige tider

I 2011 ble det bestemt at Ica Maxi-butikkene skulle avvikles i Norge. Før sommeren tapte Ica-kjeden 15 millioner kroner i uken bare i Norge, og gjenåpningen på Lund er en følge av de store tapene på landsbasis.

Tidligere var denne butikken fylt med alle slags varer, nå skal det bli en butikk som kun selger matvarer. Ifølge regionsjef Rolf Anders Bjercke, er det derfor butikken blir mindre.

- Ica Maxi solgte nonfood, det vil si dvd-er, lys, servietter og lignende. Salget av nonfood er blitt vesentlig mindre. Her er det andre aktører som er dyktige, forteller regionsjefen. Han mener at nå som butikken Nille kommer inn under samme tak, vil de kunne tilby kundene de nonfoodvarene maxi tidligere hadde.

Nye konsepter

Etter at Ica Norge bestemte å legge ned Ica Maxi-konseptet begynte de å rendyrke sine nye konsepter. Ica Nær-butikkene forsvinner og blir omgjort til Rimi eller Matkroken.

- Rimi er Icas lavprisbutikk, Ica er vårt fullsortiment supermarked-konsept og Matkroken er de mindre butikkene som har en veldig god og lokal forankring, forteller han. 

- Er det dette dere gjør for at butikkene deres skal gå rundt?

- Vi skal være gode på mat, sier regionsjefen, uten å ville utdype spørsmålet videre.

Åpningen

MYE Å GJØRE: Assisterende butikksjef Marit Blankenberg Hansen har nok av varer som skal plasseres ut i hyllene i den nye butikken. FOTO: Linn Krågeland

- Vi forventer masse kunder som får oppleve en fantastisk butikk med gode tilbud, sier Bjercke om morgendagens åpning.

Han er sikker på at åpningen kommer til å bli en suksess. Bjercke er optimist og har også troen på at mange skal benytte seg av den nye butikken nå som de har fått en større kjøtt- og varmdisk, samt eget konditori.

- Vi ser at kaker har et stort potensiale på Sørlandet, smier han lurt.

- Tror du butikken vil gå bedre når dere har endret konseptet?

- Det vi gjør er å rendyrke konseptene våre så det er tydelig for kundene våre at vi har et lavpriskonsept som er Rimi, Ica som er vårt fullsortiment og Matkroken butikken med en god lokal forankring, avslutter regionsjefen.

Flyet er leid fra det nederlandske firmaet Denim Air, som holder til i Amsterdam, ifølge NRK. 

Agder Energi melder i dag om et strømbrudd som vil ramme 183 kunder mellom Kristiansand og Vennesla.

- Strømbruddet er planlagt mellom klokken 08 og 15 på grunn av vedlikehold, opplyser Mette Mari Wigstøl, kommunikasjonsrådgiver i Agder Energi.

De rammede områdene ligger mellom Baneheia og Vennesla, retning Strai:

• Skråstadvarden
• Skråstadvarden øvre
• Skråstadvarden nedre
• Sødal vannverk
• Sødal Terrasse
• Sødalsmyra
• Dalsveien ved Gillsvannet

  Anders Espe sitter klar med dagens innslag til Menyen klokken 14:30

Gimlekollen radio har sin sender i området ved Skråstadvarden, og dette medfører at FM båndet til den lokale radiokanalen vil være ute av drift, under deler av dagens radiosendinger. Hvis du vil høre på dagens sending, som går fra klokken 14-15, kan du klikke deg inn på denne linken:mms://158.36.141.19:8080/

Vil ha matsentral: Hans Petter Horve i Miljøpartiet De Grønne, vil opprette matsentral i Kristiansand. Forslaget skal opp i bystyremøtet førstkommende onsdag. (arkivfoto)

- Jeg har alltid ment at det har vært synd at det kastes så mye mat i søpla, forteller Horve til Sørnett.

Både internasjonalt og nasjonalt, har det blitt opprettet matsentraler de siste årene. I Norge var matsentralen i Oslo den første i Norge.
- Og så langt den siste, legger Horve til.

Sliter med økonomien
Tanken bak en matsentral er at i stedet for at brukbar mat kastes, skal den samles inn fra butikkene og gis til sultne mennesker. Tall fra Norgesgruppen viser at dagligvarebransjen kaster store mengder mat hvert år.

Daglig leder i matsentralen i Oslo, Gjermund Stormoen, mener det er et godt tiltak. Men han innrømmer at sentralen i Oslo ikke går helt på skinner enda.
- Vi sliter med økonomien, sier han.

Skeptisk til opprettelse

Stormoen er skeptisk til opprettelsen av en matsentral i Kristiansand. Han peker på at det allerede finnes en matstasjon i regionen, som skal dekke det samme området som en ny matsentral vil gjøre.
- Men det er veldig bra at kommunen og politikerne kommer med initiativet, mener han.
Han foreslår i stedet at kommunen bevilger en viss sum til en matstasjon, og lar de frivillige organisasjonene tar seg av resten.

- Så får man heller vurdere behovet etter det. Det er sikkert sultne mennesker i Kristiansand også, sier han.

- Mange med dårlig inntekt

Hans Petter Horve framholder at kommunen blir nødt til å legge «penger på bordet» for å få opprettet sentralen. Han er ikke i tvil om behovet.
- Det er mange pensjonister med dårlig inntekt. Samtidig har vi uteliggere og rusmisbrukere, sier han.

Skal spises
Både Horve og Stormoen er imidlertid enige om at det både miljøvennlig og forbruksmessig er en «vinn-vinn-situasjon» å opprette en slik sentral.
- Mat skal spises, ikke kastes, sier de.

Forslaget til Horve vil bli tatt opp i bystyremøtet kommende onsdag.

- Mange branner starter i det små. Kaffetraktere og komfyrer er to gjengangere, forteller Ken André Vevelstad som er prosjektleder for det nyoppstartede prosjektet, hvor brann- og feiervesen i samarbeid skal forebygge brann i hjemmet.

Bakgrunnen for prosjektet er en dyster statistikk, som sier at åtte av ti som omkommer i brann, omkommer i egen bolig. Statistikken viser også at 2013 er et dystert år med tanke på omkomne i brannulykker.

Illustrasjonsfoto. FOTO: Jørgen Steffensen

- Hittil i år er det 49 som har omkommet i brann. Vi har hatt år med opp mot 80 omkomne, men 49 er mye hittil, forteller Vevelstad.

Videre forklarer branningeniøren at vi går inn i en tid hvor det statistisk sett pleier å være flere branner. Fyring og elektriske apparater blir brukt i mye større grad, og er noen av de fremste årsakene for branner i Norge.

Samtidig som at feiervesenet utfører sine planlagte boligtilsyn, vil forebyggende avdeling hos Kristiansandregion brann og redning være med og drive med forbyggende informasjon. Denne informasjonen vil være av frivillig karakter og i tillegg vil boligeieren kunne stille spørsmål rund det de er usikre på i forhold til dette.

I Dyreparken: Rebecca er en av de to heldige som får jobbe i Dyreparken under Operasjon Dagsverk i dag. Foto: Thomas Skjeggedal Thorsen

- Det er veldig viktig å jobbe på OD-dagen!

Det sier Rebecca Paulsen, som skal bruke dagen som assisterende direktør for en dag i Dyreparken.

- Vi satt i klassen og fikk beskjed i klassen om å gå inn på od.no for å se etter annonser, og der var jo denne fra Dyreparken.

Hun forteller videre, i den lille pausen vi stjeler i fra oppgavene deres, at hun ville ha denne jobben fordi hun tidligere har jobbet i Dyreparken.

- Jeg har jobba her to år før, og det syntes jeg var gøy. Og i tillegg så jeg at det var sammen med Per Arnstein Aamot, en mann som nyter veldig mye respekt her.

Stiller med to plasser

Idag er det altså Operasjon Dagsverk. En dag der elever tjener inn penger til et felles veldedig prosjekt som de selv har valgt. I år går pengene til Redd Barnas prosjekt “voldsfrie skoler” i Guatemala, Honduras og Mexico.

Og det er Dyreparken glade for å kunne bidra, og stiller to plasser til disposisjon for elever som vil utføre sitt dagsverk hos dem.

Villig hjelper: Per Arnstein Aamot er adminstrerende direktør i Dyreparken, og er en av de to som hjelper til med OD-opplegget. Foto: Thomas Skjeggedal Thorsen

- Ja, det er fint å kunne bidra til Operasjon Dagsverk. Det er en kjempefin ting, og gir i tillegg mange skoleelever en fin sjanse til å komme seg litt ut i næringslivet, forteller administrerende direktør, Per Arnstein Aamot, stolt.

Men når vi kom gående innover gangene “bak fasaden” i Dyreparken, var kontoret der vi traff Rebecca Paulsen og Per Arnstein Aamot, administrerende direktør i Dyreparken, tomt. Da ble vi tatt imot av de to som holder den andre plassen som ble annonsert. Her er det Bashir Osman som ble den heldige utvalgte.

- Det er veldig spennende, og en stor arbeidsplass. Jeg har også hørt mye bra fra en venn som har jobbet her, forteller han mens han hjelper Tone Elisabeth Furre med å sende ut e-post til de andre ansatte.

- Senere på dagen skal han være med på et foredrag med UiA, forteller hun.

Hjelper til: Bashir Osman er glad for å fått stillinga i Dyreparken og hjelper villig til.
Foto: Thomas Skjeggedal Thorsen

- Forventer en superfin dag!

Når vi har forstyrret Bashir og Tone Elisabeth lenge nok, ser vi at Rebecca og Per Arnstein går inn på kontoret. De tar frem noen papirer, som vi senere får vite er regnskap som de skal gå over etterhvert.

- Nå har vi akkurat vært rundt på en hilserunde med de fleste ansatte her, forteller Rebecca før hun fortsetter:

- Jeg forventer en superfin dag! Det er gøy å være med rundt å se litt “bak fasaden”.

Her kan du se video fra elevenes arbeidsdag i Dyreparken:

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Da Karl Ruben Gaasø og Christian Arne Skollevoll flyttet sammen tidligere i år, var noe det første de gjorde å se etter et sted de kunne drive med bmx-sykling. Begge to driver aktivt med bmx og planen var å finne et lite skogholt hvor de kunne trene litt og kanskje bygge et hopp.

Christian Arne Skollevoll er en av to som har bygd opp den nye bmx-banen. Foto: Vegard Aulstad

- Det var da vi fant banen på skolen hvor det allerede var en liten sti som de lokale kaller for “crossløypa”, men nå er plassen døpt om til “Skolegården” med tanke på at folk fra hele landet lett skal kjenne igjen plassen og navnet. Så da startet det hele og vi begynte å snakke med skolen om vi kunne få love til dette, sier Skollevoll.

Større miljø

Etter kort tid fikk guttene lov til å bygge banen, men noe støtte utenfra var det ikke snakk om. Det eneste de fikk av økonomisk støtte var 3000,- fra skolen, resten måtte de gjøre selv. De skaffet noen gode avtaler og fikk en del gratis hjelp, men hovedsakelig gjorde de jobben selv. Gaasø og Skollevoll brukte 2000 arbeidstimer, 200 tonn grus og 18 tonn jord på banen før den var ferdig. Da guttene startet med prosjektet var det kun de to som drev med bmx i Kristiansand, men i følge Gaasø har dette endret seg.

- Siden banen sto ferdig tidligere i høst har vi sett en enorm økning. Hver gang vi kommer hit er det alltid en gjeng som sykler rundt på banen. I starten var vi bare to, men vi er allerede blitt en fin gruppe på 15 aktive syklister. Jeg tror noen av grunnen til dette er at vi er så åpne og ønsker alle velkommen inn i miljøet.

Karl Ruben Gaasø. Fotto: Vegard Aulstad

Det foreløpige høydepunktet for “skolegården” har vært et arrangement tidligere i høst som het “Høst Sessions”, hvor de samlet syklister fra hele Norge.  Selv om planen kun var å lage et par hopp til egen trening, samt ruste opp den gamle sykkelstien for skolen, har det utviklet seg til å bli langt mer enn bare det.

- Hele poenget med denne plassen begynte med at vi selv skulle få litt trening og at kanskje ett par nye ville komme inn i bildet, men når vi ser interessen satser vi fullt på rekrutering. og det er denne plassen helt perfekt til! Vår visjon er å gi barna idag ett tilbud vi aldri hadde da vi var yngre og vokste opp med sykling. Denne plassen har artet seg til å bli en av de aller beste plassene i Norge, bare i byggeperioden la jeg merke til at mange unge i området skaffet seg bmx.  Jeg tror dette er noe av det største og beste som har skjedd for de unge på Hånes noen gang.

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Sindre G. Hansen (22), Pål Rake (24) og Geirmund Hansen (25) har  studert sammen i flere år på UiA ved Rytmisk linje. De har etterhvert etablert seg som lokalartister i Kristiansand, hvor for eksempel Geirmund og Pål opptrådte på tirsdagskonsertene ved Fiskebrygga i Sommer. Sindre har spilt mye konserter på kafé/baren “Hos Naboen”, og håper også på flere spillejobber fremover. Han tror at deltakelsen i  “The Voice” vil bidra med dette.

I fredagens sending får vi et gjensyn med Pål Rake og Geirmund Hansen, da de skal ut i en såkalt “knock out”- runde. Til vanlig jobber de som lærere på Vennesla Musikkgymnas, og som oppvarming til ukens konkurranse, holdt de konsert for elevene sine.

Sindre Gjærum Hansen øver på sin egen versjon av “I want you back” med Jackson 5. Foto: Pia Lucie Skaanes

Les også:

Konkurrerer mot klassekameratene. 

 Hør radioreportasjen om Movember her:

-Vi ønsker å bidra til å øke bevisstheten rundt menns helse. Det er jo artig at gutta anlegger bart i november måned, det gjør at det blir et lettere samtaleemne rundt deres helse, sier Vibeke Tvedt ved Comfort Hotel Kristiansand, som i år har dannet et eget “bartelag” til årets aksjon.

Movember ble startet av fire herrer i Australia i 2003. Siden har aksjonen bare vokst og spredd seg over hele verden. De siste årene har også Norge kastet seg på “bartebølgen”.

Også de unge i Kristiansand er med på årets Movember. Student Rai Mubariz er med for første gang.

-Det startet egentlig litt spontant. Jeg ville bare se hvordan jeg så ut med bart, så da var november en fin måned til å prøve det ut.

Han ble overrasket over hvor stor aksjonen var da han var inne på Movember sine sider for å registrere seg.

Trude Omland, informasjonsleder i Kreftforeningen,  har stor tro på Movember-prosjektet og håper at flere melder seg på aksjonen.

Vil du være med på årets Movember? Da kan du registrere deg her